DEL 2 – Epidemiologi for muskel og skjelettlidelser

Muskel- og skjelettlidelser (MSK) er ikke en «randgruppe» av sykdommer, men en av de aller viktigste årsakene til kontakt med helsetjenesten, sykefravær, uførhet og samfunnskostnader (1-4). De er også en av de vanligste årsakene til smerter, funksjonstap og redusert livskvalitet (1,5). I Norge er MSK-lidelser blant de sykdomsgruppene som står for de største produksjonstapene og en betydelig del av sykdomsbyrden, sammen med psykiske lidelser, kreft, hjerte-kar-sykdommer og sykdommer i nervesystemet (3,6).

Denne delen av kompendiet gir deg et dyptgående, tallforankret og klinisk orientert bilde av hvor omfattende MSK-lidelser er, hvordan de fordeler seg i befolkningen, hvordan de ofte blir kodet som symptomer, og hvilke konsekvenser de har for individ og samfunn.

I 2024 var det totalt 17 008 893 fastlegekonsultasjoner i Norge (7):

Dette illustrerer at fastlegeordningen er den viktigste arena for kontakt mellom befolkningen og helsetjenesten. Muskel- og skjelettplager utgjør en betydelig andel av disse konsultasjonene, både som hovedårsak og som del av sammensatte problemstillinger (7.8).

Tall fra SSB (2024) viser andelen av befolkningen som hadde minst én konsultasjon hos fastlege og legevakt:

• Totalt hadde 72 % av befolkningen minst én fastlegekonsultasjon i løpet av året.
• 16 % hadde minst én legevaktkontakt.

Dette viser at fastlegen er den klart viktigste inngangsporten til helsetjenesten, og at nesten alle nordmenn i løpet av et år har kontakt med fastlege – særlig i voksen og eldre alder. Muskel- og skjelettplager er en av de vanligste årsakene til slike kontakter (1,7).

Diagnosefordelingen for fastlegekonsultasjoner i 2024 (komprimerte diagnosegrupper) viser:

Viktige poenger:

1. Muskel- og skjelettrelaterte diagnoser utgjør en betydelig andel av konsultasjonene (7).
2. Mange MSK-plager skjuler seg i kategorien “Andre diagnoser”, som inneholder en stor andel symptomdiagnoser (7,10).
3. Psykiske lidelser og MSK-plager ligger tett sammen som store diagnosegrupper – noe som speiler den kliniske virkeligheten: smerte og psykisk helse henger tett sammen.

Når diagnosegruppene slås sammen på en klinisk meningsfull måte, ser man tydelige kjønnsforskjeller:

Dette kan oppsummeres slik:

• Kvinner dominerer i psykiske plager, smerter, mage-tarm og forebyggende kontakter.
• Menn dominerer i hjerte-kar, diabetes og skader.
• Infeksjoner er relativt likt fordelt.

For MSK-epidemiologi betyr dette at kvinner i større grad enn menn oppsøker fastlege for smerter, ryggplager og muskel-skjelettplager. Dette kan skyldes både biologiske, sosiale og kulturelle faktorer – inkludert forskjeller i smerteopplevelse, helseadferd, arbeidsbelastning og kjønnsroller (1,11).

En av de mest interessante og klinisk viktige observasjonene er hvor stor andel av fastlegekonsultasjonene som ender med en symptomdiagnose, ikke en spesifikk sykdomsdiagnose (10,12).

Typiske symptomdiagnoser:

• Lokale smerter/betennelser
• Ryggproblemer
• Generelle smerter/muskelplager
• Funksjonelle mage-tarmplager
• Frykt for sykdom
• Uspesifikke plager

Basert på SSB-tallene:

• Lokale smerter/betennelser: 1 364 287
• Ryggproblemer: 615 364
• Generelle smerter/muskelplager: 212 221
• Funksjonelle mage-tarmplager: 689 047
• Frykt for sykdom: 88 171

I tillegg kommer en stor andel symptomkoder i kategorien “Andre diagnoser” (5 303 531 konsultasjoner).

En konservativ beregning (kun åpenbare symptomdiagnoser) gir ca. 17,5 % av konsultasjonene. Når man inkluderer symptomdiagnoser i “Andre diagnoser”, kommer man opp i ca. 48,7 % – altså rundt halvparten av alle fastlegekonsultasjoner ender med en symptomdiagnose.

Dette samsvarer med internasjonale tall: en nederlandsk studie viste at 58 % av pasienter som kontakter fastlegen får minst én symptomdiagnose, og 16 % hadde vedvarende symptomdiagnoser (> 1 år). Symptomdiagnoser var vanligere hos kvinner (64 %) enn menn (57 %) (12).

For deg som lege betyr dette:

• Symptomdiagnoser er ikke unntaket – de er normalen.
• Mange pasienter har plager som ikke lar seg plassere i en spesifikk sykdomskategori.
• Muskel- og skjelettplager er ofte nettopp slike symptombaserte tilstander (ryggsmerter, nakkesmerter, skuldersmerter, diffuse muskelplager).
• God håndtering av symptomdiagnoser krever trygghet, kommunikasjon, mestringsfokus og evne til å tåle usikkerhet – ikke bare “å finne feilen”.

Det legemeldte sykefraværet med diagnoser av typen symptomer og plager øker, mens sykefraværet med mer “klassiske” sykdomsdiagnoser synker (4,13). Dette gjelder særlig innen:

• psykiske lidelser
• muskel- og skjelettlidelser
• svangerskapsrelaterte plager

Mulige forklaringer (13):

• Faktiske endringer i hvilke helseproblemer som gir sykefravær.
• Økt forsiktighet i diagnosesetting – leger velger symptomdiagnoser fremfor “tunge” sykdomsdiagnoser.
• Økt bevissthet om at mange plager er sammensatte og ikke passer inn i én sykdomskategori.

En uklar, subjektiv diagnose kan imidlertid ha begrenset nytteverdi for oppfølging og tiltak, og gir ikke et godt bilde av de reelle årsakene til at folk ikke kan være i arbeid. For MSK-feltet betyr dette at vi må være bevisste på:

• hvordan vi koder
• hvordan vi kommuniserer
• hvordan vi knytter diagnose, funksjon og tiltak sammen

Muskel- og skjelettsykdommer er:

• den vanligste årsaken til sykefravær i Norge (4)
• årsak til ca. 30 % av sykefraværstilfellene (4)
• nest vanligste årsak til uførhet (etter psykiske lidelser) (5)
• ansvarlig for ca. 20 % av det ikke-dødelige helsetapet (DALYs – disability-adjusted life years) (6)

MSK-lidelser dreper sjelden, men de (1,6):

• reduserer funksjon
• reduserer arbeidsevne
• reduserer livskvalitet

Et “muskel- og skjelettregnskap” for Norge viser:

• 75 % opplever smerter eller plager fra muskel-skjelettsystemet i løpet av livet
• 30 % angir kroniske muskel-skjelettplager siste år
• Kvinner er mer plaget enn menn
• MSK-lidelser utgjør ca. 34 % av alle sykmeldinger
• De utgjør ca. 30 % av de som blir uføretrygdet
• De medfører store offentlige utgifter (1,4,5,6)

Dette er ikke “bare litt vondt i ryggen” – det er en av de største driverne av sykefravær, uførhet og helsetap.

Yrker med høyt sykefravær (> 14 dager) og stor andel MSK-relatert sykefravær inkluderer:

• Renholdere
• Pleie- og omsorgsarbeidere
• Bygg og anlegg (9,14)

Typiske risikofaktorer (9,14):

• ensidige og gjentatte arbeidsoppgaver
• arbeid over skulderhøyde
• arbeid på huk eller knær
• arbeid i stående stilling
• ubekvemme løft
• skader på arbeidsplassen

Gjennomsnittlig sykefravær for alle sysselsatte er 5,4 %, men i disse yrkene er det betydelig høyere.

En rapport fra 2019 anslo de årlige kostnadene ved muskel- og skjelettlidelser i Norge til ca. 255 milliarder kroner (2016-tall) (15).

Dette inkluderte:

Produksjonstap – 71 milliarder

• 39 % av legemeldt sykefravær
• 28 % av uføretrygdmottakere

Helsetjenestekostnader – 18 milliarder

• sykehusopphold
• bildediagnostikk
• rehabilitering
• fastlegekonsultasjoner
• fysioterapi og kiropraktor
• hjelpemidler
• medikamenter

Sykdomsbyrde – 167 milliarder

• smerter
• redusert aktivitet og mobilitet
• forkortet liv
• redusert livskvalitet

FHI anslo helsetapet som følge av MSK-sykdommer til over 135 000 tapte gode leveår i 2016 (6).

Helsedirektoratets rapport om helserelaterte samfunnskostnader (2019–2021) viser fordelingen av disse kostnadene der:

• Sykdomsbyrde utgjør 55–60 %
• Produksjonstap utgjør 20–25 %
• Helsetjenestekostnader utgjør 19–20 % (3)

Fem sykdomsgrupper står for 64 % av alle kostnader:

• psykiske lidelser
• kreft
• muskel- og skjelettsykdommer
• hjerte-kar-sykdommer
• sykdommer i nervesystemet (3)

MSK-lidelser og psykiske lidelser er de største driverne av produksjonstap.

En nasjonal registerstudie (2014–2017) viste:

• ca. 1/3 av befolkningen konsulterte helsetjenesten årlig for MSK
• 26 % ble behandlet i primærhelsetjenesten
• 7 % i spesialisthelsetjenesten (16)
• ryggsmerter var den vanligste diagnosen (16)

Over 90 % oppsøkte fastlege først.

Pasienter som oppsøkte fysioterapeut først hadde lavere sannsynlighet for å ende i spesialisthelsetjenesten.

En nyere studie (2024) viste at:

• en liten andel pasienter sto for 61 % av alle kostnader
• 94 % av kostnadene var knyttet til sykehusbehandling
• mindre enn halvparten fikk konservativ behandling før sykehus (17)

Du må:

• håndtere uspesifikke plager
• forstå at MSK-plager er komplekse
• tenke funksjon og mestring
• se MSK i et systemperspektiv
• bruke konservativ behandling tidlig (1,7,16)

1. MSK-lidelser er ekstremt vanlige
2. De er en av de viktigste årsakene til sykefravær og uførhet
3. De står for enorme samfunnskostnader
4. Kvinner er mer plaget enn menn
5. Symptomdiagnoser er vanlige
6. Arbeidsmiljø er en viktig faktor
7. Aldring vil øke forekomsten
8. God MSK-behandling krever funksjonsfokus, trygging og mestring

1. Folkehelseinstituttet (FHI). Muskel- og skjelettlidelser – fakta og forekomst. Oslo: FHI; 2023.
2. Woolf AD, Pfleger B. Burden of major musculoskeletal conditions. Bull World Health Organ. 2003;81(9):646–56.
3. Helsedirektoratet. Helserelaterte samfunnskostnader 2019–2021. Oslo: Helsedirektoratet; 2024.
4. NAV. Sykefraværsstatistikk – diagnosefordeling. Oslo: NAV; 2023.
5. NAV. Uførhetsstatistikk – årsaker til uførhet. Oslo: NAV; 2023.
6. Global Burden of Disease Study (GBD). Global, regional, and national burden of musculoskeletal disorders. Lancet. 2020.
7. Helsedirektoratet. Aktivitetsdata for fastlegeordningen 2024. Oslo: Helsedirektoratet; 2024.
8. Helsedirektoratet. Bruk av helsetjenester ved muskel- og skjelettlidelser. Oslo: Helsedirektoratet; 2021.
9. Statistisk sentralbyrå (SSB). Bruk av fastlege og legevakt 2024. Oslo: SSB; 2024.
10. Helsedirektoratet. Diagnosefordeling i primærhelsetjenesten 2024. Oslo: Helsedirektoratet; 2024.
11. STAMI – Statens arbeidsmiljøinstitutt. Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2023. Oslo: STAMI; 2023.
12. Olde Hartman TC, et al. Symptom diagnoses in primary care: prevalence, persistence and sex differences. Fam Pract. 2013;30(3):269–75.
13. Brage S, Ihlebæk C, Natvig B. Musculoskeletal disorders as causes of sick leave and disability pension. Tidsskr Nor Legeforen. 2010;130:2369–73.
14. STAMI. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager – mekaniske og organisatoriske eksponeringer. Oslo: STAMI; 2022.
15. Helsedirektoratet. Kostnader ved muskel- og skjelettlidelser i Norge. Oslo: Helsedirektoratet; 2019.
16. Nasjonal registerstudie 2014–2017. Helsebruk ved muskel- og skjelettlidelser. Omtalt i Helsedirektoratets analyser 2021.
17. Nasjonal registerstudie 2024. Kostnadsfordeling ved MSK-lidelser. Omtalt i Helsedirektoratets rapporter 2024.