DEL 5 – BevApp i allmennmedisin

Denne delen av kompendiet binder sammen tre felt som ofte behandles hver for seg: funksjonsforståelse (ICF) (1), klinisk arbeid i allmennpraksis, trygdemedisin, bruk av billeddiagnostikk og henvisninger til spesialisthelsetjenesten (2,3). I praksis møtes de i samme konsultasjon: pasienten med langvarige MSK-plager, redusert arbeidsevne, uklare funn og et system som krever presise vurderinger av funksjon, behandling og prognose.

BevApp-perspektivet flytter fokus fra «hva feiler pasienten?» til «hva kan pasienten faktisk gjøre, under hvilke betingelser, og hva kan endres?» (1,4). Det er kjernen i ICF, i Norsk funksjonsskjema og i NAVs forventninger til legeerklæringer (2,3).

Referanseliste

1. WHO. International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF). Geneva: World Health Organization; 2001.
   Tilgjengelig fra: https://www.who.int/standards/classifications/international-classification-of-functioning-disability-and-health
2. Sosial- og helsedirektoratet. Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2003. 2. opplag 2006. ISBN: 82-7846-204-6.
   Tilgjengelig fra: https://aktivesammen.no/irisfile/215819/icf-fullversjon-pdf-1pdf.pdf
3. Helsedirektoratet. Bruk av kodeverk – Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF). Oslo: Helsedirektoratet; 2018.
   Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/registrering-av-iplos-data-i-kommunen/om-funksjonsvurdering-og-skarinndeling/bruk-av-kodeverk-internasjonal-klassifikasjon-av-funksjon-funksjonshemming-og-helse-icfBrage S, Fleten N, Knudsrød OG, Reiso H, Ryen A. Norsk funksjonsskjema – et nytt instrument ved sykmelding og uførhetsvurdering. Tidsskr Nor Legeforen. 2004;124(20):2472–2474.

ICF (International Classification of Functioning, Disability and Health) er et rammeverk som hjelper fastleger å beskrive funksjon, ikke bare diagnose. Det gir et felles språk for å forstå hvordan sykdom påvirker hverdagen. Bruk av ICF i praksis gir helhetlig vurdering av pasientens situasjon, fanger opp funksjonssvikt som ikke vises i diagnoser, støtter tverrfaglig samarbeid (NAV, fysio, ergo, spesialisthelsetjenesten), bedrer dokumentasjon ved sykmelding, rehabilitering og langvarige plager.

Legen skal bruke ICF modellen til å dokumentere:

• Hva som feiler pasienten, diagnosen (Helsetilstanden)
• Forhold rundt sykdommen (Kroppsfunksjoner)
• Hva man finner ved undersøkelse
• Hvordan sykdommen er blitt behandlet
• Om alle behandlingsmuligheter er utprøvd

ICF-modellen beskriver:

• helsetilstand (sykdom eller lidelse)
• kroppsfunksjoner og -strukturer
• aktiviteter
• deltagelse
• miljøfaktorer
• personlige faktorer
• Konsekvenser av sykdommen (aktivitetsbegrensning, deltagelsesinnskrenkning)
• Miljøfaktorer (fysiske, sosiale, kulturelle)
• Personlige faktorer (alder, kjønn, utdanning, sosial status, kognitiv status, mestring, livserfaring)

ICF (International Classification of Functioning, Disability and Health) er WHO sitt rammeverk for å beskrive funksjon, funksjonshemming og helse. Det er eksplisitt laget for å utfylle diagnoseklassifikasjoner som ICD og ICPC-2: der ICD og ICPC-2 sier hva slags sykdom pasienten har, sier ICF hvordan pasienten fungerer i møte med hverdagsliv, arbeid og omgivelser (1,3).

ICF skiller mellom:

• Kroppsfunksjoner og -strukturer – f.eks. redusert bevegelighet i skulder, nedsatt kraft, smerte, kognitiv svikt.
• Aktiviteter – konkrete oppgaver: gå 500 meter, løfte 10 kg, sitte 30 minutter, konsentrere seg 20 minutter.
• Deltakelse – roller og livsområder: være i jobb, delta i familieliv, fritidsaktiviteter, samfunnsliv.
• Miljøfaktorer – arbeidsmiljø, hjelpemidler, transport, støtteordninger, holdninger.
• Personlige faktorer – alder, utdanning, mestringsstil, tidligere erfaringer, motivasjon.

I trygde- og arbeidsevnevurderinger er det ikke nok å beskrive diagnosen. NAV og andre aktører trenger å vite: Hva kan pasienten gjøre? Under hvilke betingelser? Hva hindrer deltakelse? Hva kan endres? ICF gir et felles språk for dette, og er derfor anbefalt brukt i funksjonsvurderinger, både i kommunale tjenester og i arbeidsrettet rehabilitering (3,4).

For MSK-pasienter er dette særlig viktig: to personer med samme diagnose (f.eks. lumbago) kan ha helt ulik funksjonsevne, arbeidsevne og deltakelse. ICF hjelper deg å beskrive dette nyansert og systematisk (1,4).

Referanseliste

1. WHO. International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF). Geneva: World Health Organization; 2001. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/standards/classifications/international-classification-of-functioning-disability-and-health
2. Helsedirektoratet. Bruk av kodeverk – Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF). Oslo: Helsedirektoratet; 2018.
   Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/registrering-av-iplos-data-i-kommunen/om-funksjonsvurdering-og-skarinndeling/bruk-av-kodeverk-internasjonal-klassifikasjon-av-funksjon-funksjonshemming-og-helse-icf
3. Store medisinske leksikon. Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse – ICF. Oslo: Store medisinske leksikon; oppdatert 2023.
   Tilgjengelig fra: https://sml.snl.no/Internasjonal_klassifikasjon_av_funksjon,_funksjonshemming_og_helse_-_ICF
4. Brage S, Fleten N, Knudsrød OG, Reiso H, Ryen A. Norsk funksjonsskjema – et nytt instrument ved sykmelding og uførhetsvurdering. Tidsskr Nor Legeforen. 2004;124(20):2472–2474.

NAV anbefaler at fastlegen tar stilling til:

• Hvem sier hva om sykdomstilstanden: Pasientens versjon, Fastlegens versjon, Spesialistens versjon.
• Pasientens funksjonsevne
• Gjennomført behandling?
• Objektivitet i beskrivelsen av sykdomstilstanden
• Tidsaktualitet, gjelder beskrivelsen av sykdomstilstanden dagens status? (1.3)

Når du skriver legeerklæring til NAV, opptrer du ikke primært som pasientens advokat, men som medisinsk sakkyndig. NAV legger derfor stor vekt på:

• Kildekritikk: Er det tydelig hva som er pasientens egen beskrivelse, hva som er dine funn, og hva som er dine vurderinger?
• Funksjon: Er funksjonsevnen konkret beskrevet, ikke bare diagnosen?
• Behandling: Er relevante behandlingsmuligheter forsøkt, og er det begrunnet hvis ikke?
• Objektivitet: Er erklæringen balansert, eller preget av partsinnlegg?
• Tidsaktualitet: Er vurderingen fersk, eller gjenbruk av gamle formuleringer?

NAV og flere fagmiljøer har pekt på at mange legeerklæringer er for diagnosetunge og funksjonsfattige: det står mye om MR-funn, lite om hva pasienten faktisk klarer i hverdagen. ICF og Norsk funksjonsskjema er utviklet nettopp for å bøte på dette (2,3).

Referanseliste

1. NAV. Legeerklæring ved arbeidsuførhet (NAV 08-07.08). Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet; 2024.
   Tilgjengelig fra: https://www.nav.no/fyllut/nav080708
2. Helsedirektoratet. Legeerklæring ved arbeidsuførhet – Nasjonal e-helsestandard (HIS 80805:2008). Oslo: Helsedirektoratet; 2008.Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/standarder/legeerklaering-ved-arbeidsuforhet

• Vær tydelig på hva erklæringen er basert på.
• Hvor godt kjenner du pasienten?
• Skill mellom pasientens informasjon og dine faglige vurderinger.

I trygdemedisinske vurderinger er det avgjørende å skille mellom:

• Subjektiv rapport: pasientens egen opplevelse av smerte, utmattelse, funksjon.
• Objektive funn: klinisk undersøkelse, tester, observasjoner.
• Faglig vurdering: din tolkning av sammenhengen mellom sykdom, funksjon og arbeidsevne (1-3).

En god erklæring gjør dette eksplisitt: «Pasienten oppgir…», «Ved undersøkelse finner jeg…», «Etter min vurdering…». Dette øker troverdigheten og gjør det mulig for NAV å forstå hvor usikkerheten ligger.

I praksis er det ofte slik at funksjonsevne ikke kan måles helt objektivt. Da blir systematiske verktøy (som Norsk funksjonsskjema) og klinisk observasjon ekstra viktige (1).

Referanseliste

1. Brage S, Fleten N, Knudsrød OG, Reiso H, Ryen A. Norsk funksjonsskjema – et nytt instrument ved sykmelding og uførhetsvurdering. Tidsskr Nor Legeforen. 2004;124(20):2472–2474.
2. NAV. Krav til dokumentasjon i legeerklæringer. Oslo: Arbeids‑ og velferdsdirektoratet; årstall ikke oppgitt.
3. Legeforeningen. Trygdemedisin – kildekritikk og objektivitet. Oslo: Den norske legeforening; årstall ikke oppgitt.

• Hvordan begrenser helsetilstanden pasientens funksjon?
• Funksjon inkluderer både kroppsfunksjoner (bevegelse, løfting, balanse) og kognitiv, sosial og mental funksjon.

Funksjon er broen mellom diagnose og arbeidsevne (1-3). For MSK-pasienter er det ofte ikke diagnosen i seg selv som avgjør om de kan jobbe, men:

• hvor lenge de kan stå, sitte, gå
• hvor mye de kan løfte
• hvor ofte de må hvile
• hvor godt de tåler konsentrasjon og stress
• hvordan smerte påvirker søvn, humør og sosial fungering

WHO og Helsedirektoratet understreker at funksjonsvurdering må være helhetlig: både kropp, aktivitet og deltakelse skal beskrives. Norsk funksjonsskjema er et konkret verktøy som operasjonaliserer dette i 40 spørsmål fordelt på fysiske og psykiske funksjonsområder (2,3).

Referanseliste

1. WHO. International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF). Geneva: World Health Organization; 2001.
2. Helsedirektoratet. Om funksjonsvurdering [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet; 2018. Siste faglige endring: 27. juni 2018. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/registrering-av-iplos-data-i-kommunen/om-funksjonsvurdering-og-skarinndeling/om-funksjonsvurdering
3. Brage S, Fleten N, Knudsrød OG, Reiso H, Ryen A. Norsk funksjonsskjema – et nytt instrument ved sykmelding og uførhetsvurdering. Tidsskr Nor Legeforen. 2004;124(20):2472–2474.
4. Arbeid & Inkludering. Funksjonsvurdering – bransjestandard. Oslo: Arbeid & Inkludering; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.arbeidoginkludering.no/contentassets/88638b25f8664fd38d1c0b1edeedcf29/bransjestandard-funksjon_revidert18.pdf

• Hvilken behandling er gjennomført?
• Gjenstår behandling?
• Begrunn hvis anbefalt behandling ikke er forsøkt.
• Beskriv kontraindikasjoner, manglende tilbud, avslag, pasientmotstand.

NAV og spesialisthelsetjenesten forventer at (1-3):

• vanlige, evidensbaserte tiltak er forsøkt før man konkluderer med varig nedsatt arbeidsevne
• det er dokumentert hvorfor enkelte tiltak ikke er aktuelle (f.eks. kontraindikasjoner, manglende tilgjengelighet, pasientens begrunnede motstand)

For MSK-lidelser betyr dette typisk:

• strukturert fysioterapi/trening
• arbeidsplassvurdering/tilrettelegging
• kognitiv tilnærming ved frykt/unngåelse
• smertemestring
• eventuelt tverrfaglig rehabilitering

Når dette ikke er gjort, vil NAV ofte etterspørre det. Når det er gjort, men uten effekt, styrker det vurderingen av at funksjonstapet er reelt og vedvarende.

Referanseliste

1. Helsedirektoratet. Sykmelderveileder – Nasjonal veileder. Oslo: Helsedirektoratet; 2024.
   Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder
2. Helsebiblioteket. Sykemelderveileder – faglig veileder for sykmeldere. Oslo: Helsebiblioteket; 2024. Sist faglig oppdatert: 26. juni 2024. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/nasjonale-veiledere/sykemelderveileder
3. NAV – Arbeids- og velferdsetaten. Vedlegg 1 til folketrygdloven kapittel 8: Veileder til utfylling og bruk av sykmeldingsblankett (V1-08-00). Oslo: NAV; 2002.
   Sist endret: 1. juni 2010.
   Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/nav/rundskriv/v1-08-00
4. Legeforeningen. Trygdemedisin – behandling og funksjon. Oslo: Den norske legeforening; årstall ikke oppgitt.

Kapittel 7 – Objektivitet

• Du skal være varsom, nøyaktig og objektiv.
• Du vurderer helsetilstand, ikke ytelse.
• Utsagn som «bør få uføretrygd» svekker erklæringen.

Objektivitet betyr ikke at du skal være kald eller distansert, men at du (1-3):

• skiller mellom fakta og vurdering
• ikke lover pasienten bestemte ytelser
• ikke skriver deg inn i NAVs beslutningsrolle

NAVs beslutning bygger på flere kilder: legeerklæring, arbeidsgivers opplysninger, NAV-veileders vurdering, eventuelle spesialisterklæringer. Din rolle er å gi et best mulig medisinsk og funksjonelt grunnlag.

Når leger skriver direkte anbefalinger om uføretrygd, kan det skape forventninger hos pasienten som ikke samsvarer med regelverket, og det kan svekke erklæringens vekt fordi den oppfattes som partsinnlegg.

Referanseliste

1. NAV. Legeerklæring og spesialisterklæring. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet; 2024. Tilgjengelig fra: https://www.nav.no/samarbeidspartner/lege-og-spesialisterklaering
2. Legeforeningen. Trygdemedisin – 7.1 Innledende om å utforme legeerklæring til Nav. Oslo: Den norske legeforening; 2023.
   Tilgjengelig fra: https://trygdemedisin.legeforeningen.no/book/m-2660
3. Molteberg Nilsen Advokatfirma. Hva er kravene til legeerklæring ved søknad om uføretrygd? Oslo; 2025. Tilgjengelig fra: https://nav-klage.no/artikler/hva-er-kravene-til-legeerklaering-ved-soeknad-om-ufoeretrygd
4. Helsedirektoratet. Sykmelderveileder – faglige anbefalinger. Oslo: Helsedirektoratet; 2024.

• Unngå klipp og lim.
• Hvis situasjonen er uendret, skriv det eksplisitt.
• Ofte foreligger ny informasjon.

NAV og klageinstanser ser ofte lange forløp med gjentatte erklæringer. Når tekst gjenbrukes ukritisk:

• blir det uklart om det faktisk er gjort en ny vurdering
• kan viktige endringer (bedring/forverring) overses
• svekkes tilliten til erklæringen

En kort, tydelig setning som «Situasjonen er uendret siden erklæring datert…» er bedre enn skjult klipp-og-lim. Samtidig vil det nesten alltid være noe nytt å si om funksjon, behandling, arbeidssituasjon eller mestring (1,2).

Referanseliste

1. NAV. Legeerklæring og spesialisterklæring. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet; 2024. Tilgjengelig fra: https://www.nav.no/samarbeidspartner/lege-og-spesialisterklaering
2. Helsedirektoratet. Legeerklæring ved arbeidsuførhet – Nasjonal e-helsestandard (HIS 80805:2008). Oslo: Helsedirektoratet; 2008. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/standarder/legeerklaering-ved-arbeidsuforhet
3. Legeforeningen. Trygdemedisin – 7.1 Innledende om å utforme legeerklæring til Nav. Oslo: Den norske legeforening; 2023.
   Tilgjengelig fra: https://trygdemedisin.legeforeningen.no/book/m-2660
4. NAV. Legeerklæring og spesialisterklæring. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet; 2024.
   Kilde: NAVs offisielle side

Norsk funksjonsskjema ble utviklet nettopp for å gi et strukturert, pasientrapportert mål på funksjonsevne i trygde- og sykmeldingssammenheng. Det bygger på ICF og dekker (1-3):

• fire fysiske funksjonsområder: gå/stå, holde/plukke, løfte/bære, sitte
• tre psykiske: mestre, samhandle/kommunisere, se/høre

I originalstudien (Brage et al. 2004) ble skjemaet testet på 798 personer etter seks ukers sykmelding. 

Det viste:

• god korrelasjon med SF-36 og COOP/WONCA
  • SF‑36 er et standardisert spørreskjema for helserelatert livskvalitet. Det måler 8 helseområder: fysisk funksjon, smerte, generell helse, vitalitet, sosial funksjon, emosjonell rolle, mental helse og rollebegrensninger. Brukes i forskning, rehabilitering og ved vurdering av funksjon hos sykmeldte
  • COOP/WONCA‑kartene er 6 enkle, visuelle skjemaer som måler pasientens egen vurdering av funksjon: fysisk form, følelser, daglige aktiviteter, sosialt liv, generell helse og endring over tid. De er raske å bruke i allmennpraksis og egner seg godt i konsultasjoner, sykmeldingsoppfølging og rehabilitering.
• tydelige faktorer som samsvarte med ICF-områder
• brukbarhet i klinisk praksis og trygdevurdering

For fastlegen gir skjemaet:

• et konkret utgangspunkt for samtale om funksjon
• dokumentasjon som kan vedlegges NAV-saker
• et språk som matcher ICF og NAVs behov

I praksis kan du bruke skjemaet både som:

• et verktøy i konsultasjonen (pasienten fyller ut, dere går gjennom sammen)
• et vedlegg som underbygger dine vurderinger i legeerklæringen.

Referanseliste

1. Brage S, Fleten N, Knudsrød OG, Reiso H, Ryen A. Norsk funksjonsskjema – et nytt instrument ved sykmelding og uførhetsvurdering. Tidsskr Nor Legeforen.2004;124(20):24722474.
2. NAV. Norsk funksjonsskjema. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet; årstall ikke oppgitt. Tilgjengelig fra:https://www.nav.no/_/attachment/inline/470b2ff0-5200-453a-9873-db74bd6ac642:14063017910289bb108a06232a2872d4425cf280/Norsk%20funksjonsskjema.pdf
3. NorskFunksjonsskjema. Norsk funksjonsskjema – informasjonsside. Oslo; årstall ikke oppgitt. Tilgjengelig fra: https://www.skjema1.eu/
4. WHO. International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF). Geneva: World Health Organization; 2001.

Den allmennmedisinske konsultasjonen er en strukturert samtale der legen og pasienten sammen utforsker et problem, med mål om å forstå både medisinsk sykdom, pasientens opplevelse, og situasjonen rundt. Den kombinerer biomedisin, kommunikasjon, og klinisk skjønn i én arbeidsprosess.

Kravet til legen er:

• Presis anamnese
• Tentative diagnoser
• Funksjonsbeskrivelse (ICF + Norsk funksjonsskjema)
• Råd, behandling, utredning, henvisning, oppfølging

MSK-konsultasjonen i allmennpraksis er ofte:

• tidspresset
• kompleks
• emosjonelt ladet
• systemmessig viktig (sykmelding, NAV, henvisning)

En god konsultasjon:

1. Starter med pasientens historie – hva er viktigst for pasienten nå?
2. Danner en arbeidshypotese – hva kan forklare plagene?
3. Tester hypotesen klinisk – standardiserte undersøkelser, funksjonstester.
4. Knytter funn til funksjon – hva betyr dette for arbeid, hverdagsliv, deltakelse?
5. Avklarer forventninger – hva håper pasienten på? Hva er realistisk?
6. Lager en plan – behandling, aktivitet, tilrettelegging, eventuell henvisning.

Når du samtidig tenker ICF, blir konsultasjonen mer strukturert: du får med både kropp, aktivitet, deltakelse og kontekst (1-3).

Referanseliste

1. Malterud K, Stensland P. Konsultasjonsmodeller. Oslo: Den norske legeforening; 2016. Tilgjengelig fra:https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-allmennmedisin/Kurs-og-kvalitetsarbeid/legekunst-i-praksis/konsultasjonsmodeller/
2. Helsedirektoratet. Allmennmedisinsk metode – kliniske læringsmål. Oslo: Helsedirektoratet; 2020. Sist faglig endret: 31. august 2020. Allmennmedisinsk metode – Helsedirektoratet
3. Bruusgaard D, Braut GS. Konsultasjon. Store medisinske leksikon; oppdatert 25. november 2024. Tilgjengelig fra: https://sml.snl.no/konsultasjon

En avsluttende muntlig eksamen i allmennmedisin i medisinstudiet er egentlig en destillasjon av god klinisk praksis som det forventes at studenten skal kjenne til og kunne praktisere (1-3):

• forberedelse
• pasientsentrert anamnese
• strukturert undersøkelse
• klinisk resonnering
• plan og oppfølging

I MSK-feltet er det særlig viktig å:

• unngå å jage én patoanatomisk forklaring når bildet er sammensatt
• se etter røde flagg (alvorlig patologi) og gule flagg (psykososiale risikofaktorer)
• vurdere arbeid og funksjon eksplisitt, ikke bare smerte

Dette er også kjernen i moderne retningslinjer for rygg- og nakkesmerter.

Referanseliste

1. Lærum E, Brox JI, Storheim K, Espeland A, Haldorsen E, Rossvoll I, et al. Nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter – med og uten nerverotaffeksjon. Kortversjon. Oslo: Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser/Sosial- og helsedirektoratet; 2007. Tilgjengelig fra: https://www.oslouniversitetssykehus.no/4aa730/contentassets/311942ce0b2c450ea062c42789a4b7b5/dokumenter/brosjyrer/kortversjon_nasjonale-kliniske-retningslinjer-for-korsryggsmerter.pdf
2. Lærum E, Brox JI, Storheim K, Espeland A, Haldorsen E, Rossvoll I, et al. Nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter – med og uten nerverotaffeksjon. Oslo: Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser/Sosial- og helsedirektoratet; 2007. Tilgjengelig fra: http://manuellterapi.no/wp-content/uploads/sites/125/2017/05/Nasjonale-kliniske-retningslinjer-for-korsryggsmerter-med-og-uten-nerverotaffeksjon.pdf
3. Foster NE, Anema JR, Cherkin D, Chou R, Cohen SP, Gross DP, et al. Prevention and treatment of low back pain: evidence, challenges, and promising directions. Lancet. 2018;391(10137):2368–2383.
4. Heier I. Tverrfaglig nakke- og ryggbehandling. Oslo: Helsebiblioteket; 2025.
   Sist faglig oppdatert: 16. september 2025. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/veileder-i-fysikalsk-medisin-og-rehabilitering/plager-i-nakke-og-rygg/tverrfaglig-nakke-og-ryggbehandling

Kloke valg er den norske versjonen av Choosing Wisely‑kampanjen. Den skal redusere overdiagnostikk og overbehandling ved å gi faglige anbefalinger om undersøkelser og behandlinger som ofte ikke gir nytte og kan påføre skade (1-3). Målet er at leger og pasienter sammen skal ta bedre beslutninger om diagnostikk og behandling. Videre å fremmer konkrete anbefalinger om hva man bør unngå når det ikke gir helsegevinst eller kan skade pasienten. Kampanjen er også rettet mot å redusere uønsket variasjon, unødvendige tester og medisinsk overaktivitet.

I MSK-feltet er dette særlig aktuelt for:

• bildediagnostikk (MR, CT, røntgen)
• kirurgi ved uspesifikke rygg- og nakkesmerter
• langvarig passiv behandling uten dokumentert effekt

Overdiagnostikk kan skape:

• unødig bekymring
• sykerolle
• unødvendig behandling

Overutredning kan:

• forsinke nyttige tiltak
• forsterke sykdomsfokus
• sløse med ressurser

Overbehandling kan:

• gi bivirkninger
• skape avhengighet (f.eks. opioider)
• gjøre pasienten mer passiv

Referanseliste

1. Norsk radiologisk forening. Gjør kloke valg – Radiologi. Oslo: Den norske legeforening; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-radiologisk-forening/artikler/fag-og-utdanningsstoff-fra-noraforum/gjor-kloke-valg-radiologi/
2. Nomme F, Jarosch-von Schweder GK, Andersen ER, Brandsæter IØ, Kjelle E, Hofmann B. Klokere henvisning til bildediagnostikk. Tidsskr Nor Legeforen. 2022;142(10). Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2022/06/fra-fagmiljoene/klokere-henvisning-til-bildediagnostikk
3. NTNU Institutt for helsevitenskap. Henviserinfo – Mer er ikke alltid bedre. Trondheim: NTNU; 2022.Tilgjengelig fra: https://www.ntnu.no/ihg/henviserinfo
4. Choosing Wisely International. Musculoskeletal recommendations. Ottawa: Choosing Wisely; årstall ikke oppgitt.

Internasjonale og norske data viser:

• stor variasjon i bruk av MR og CT mellom land
• betydelig overforbruk av bildediagnostikk ved uspesifikke MSK-plager
• liten sammenheng mellom mange bildediagnostiske funn (f.eks. degenerative forandringer) og pasientens smerte og funksjon

OECD-data viser at Norge ligger relativt høyt i MR-bruk per 1000 innbyggere, sammen med land som USA, Tyskland og Sveits. Samtidig vet vi at en betydelig andel av undersøkelsene ikke endrer behandling (1-4).

Helsedirektoratets retningslinjer (IS-1899) for ikke-traumatiske MSK-lidelser anbefaler:

• å unngå bildediagnostikk ved uspesifikke korsryggsmerter uten røde flagg
• å vente 4–6 uker med MR ved mistenkt prolaps, med mindre det foreligger alvorlige nevrologiske utfall
• å bruke MR ved kne- og skulderplager først når konservativ behandling er forsøkt og det foreligger mekaniske symptomer (låsning, hydrops, låsningstendens)

Konsekvensene av overforbruk er:

• ressursbruk (hundrevis av millioner årlig)
• ventetid for pasienter som faktisk trenger MR
• økt risiko for overdiagnostikk og unødvendig kirurgi

For fastlegen betyr dette at:

• god klinisk undersøkelse og funksjonsvurdering er viktigere enn «å være på den sikre siden» med MR
• trygg, kunnskapsbasert kommunikasjon er nødvendig for å håndtere pasientens forventninger

Referanseliste

1. Lærum E, Brox JI, Storheim K, Espeland A, Haldorsen E, Rossvoll I, et al. Nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter – med og uten nerverotaffeksjon. Kortversjon. Oslo: Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser/Sosial- og helsedirektoratet; 2007. Tilgjengelig fra: https://www.oslo-universitetssykehus.no/4aa730/contentassets/311942ce0b2c450ea062c42789a4b7b5/dokumenter/brosjyrer/kortversjon_nasjonale-kliniske-retningslinjer-for-korsryggsmerter.pdf
   Kilde: OUS-publikasjon
2. Lærum E, Brox JI, Storheim K, Espeland A, Haldorsen E, Rossvoll I, et al. Nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter – med og uten nerverotaffeksjon. Oslo: Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser/Sosial- og helsedirektoratet; 2007. Tilgjengelig fra: http://manuellterapi.no/wp-content/uploads/sites/125/2017/05/Nasjonale-kliniske-retningslinjer-for-korsryggsmerter-med-og-uten-nerverotaffeksjon.pdf
3. Foster NE, Anema JR, Cherkin D, Chou R, Cohen SP, Gross DP, et al. Prevention and treatment of low back pain: evidence, challenges, and promising directions. Lancet. 2018;391(10137):2368–2383.
4. Heier I. Tverrfaglig nakke- og ryggbehandling. Oslo: Helsebiblioteket; 2025.
   Sist faglig oppdatert: 16. september 2025. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/veileder-i-fysikalsk-medisin-og-rehabilitering/plager-i-nakke-og-rygg/tverrfaglig-nakke-og-ryggbehandling

Studier av henvisninger til ryggpoliklinikker og andre MSK-enheter viser (1-3):

• mange henvisninger mangler kliniske funn
• mange henvisninger mangler informasjon om funksjon, arbeid, behandling
• MR er ofte tatt uten at det foreligger en klinisk problemstilling som begrunner det

En god henvisning:

1. Har et klart formål: Hva ønsker du svar på? Hva lurer du på?
2. Oppsummerer sykehistorien kort og presist: debut, varighet, forløp, behandling, funksjon, arbeid.
3. Beskriver kliniske funn: inspeksjon, bevegelighet, nevrologi, provokasjonstester.
4. Angir funksjon og arbeid: hva klarer pasienten, hva klarer hen ikke, hvordan er arbeidssituasjonen?
5. Oppgir relevante tilleggsundersøkelser: blodprøver, røntgen, MR, tidligere vurderinger.

Når henvisningen er god:

• blir prioriteringen riktigere
• blir utredningen mer målrettet
• slipper pasienten unødvendige undersøkelser
• blir samarbeidet mellom nivåene bedre

Referanseliste

1. Helsedirektoratet. Henvisningsveileder – nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 2015. Sist faglig endret: 6. august 2018. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/henvisningsveileder
2. Helsebiblioteket. Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Oslo: Helsebiblioteket; 2015. Sist faglig oppdatert: 2. november 2015. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/nasjonale-veiledere/henvisninger-til-spesialisthelsetjenesten
3. Helsedirektoratet. Prioriteringsveiledere for 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 2015.
4. TSB Norge. Henvisning og rettighetsvurdering i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Oslo; årstall ikke oppgitt. Tilgjengelig fra: https://tsbnorge.no/henvisning-og-rettighetsvurdering