Hode/kjeve

• Vurder om det foreligger synlige avvik i ansikt, hud og kjevefunksjon.
• Ta stilling til om det foreligger misfarging, hevelse, paralyse i ansiktsmuskulatur og deviasjon av kjeven.

Se på pasienten forfra. Noter om kjeven devierer til siden når pasienten har munnen lukket.

• Vurder normal åpning av munn, sidedeviasjon, smerter og protrusjon.
• Ta stilling til redusert bevegelsesutslag, smerter eller låsning.

Åpning av munnen

Normal åpning av munnen tilsvarer 2–3 fingerbredder (50 mm).

Sidedeviasjon

Registrer om det tilkommer en sidedeviasjon ved åpning av munnen.

Smerter

Be pasienten aktivt bevege kjeven fra side til side. Registrer sideforskjell i bevegelsesutslagene (normalt 10 mm sidebevegelse) og om pasienten angir smerter.

Protrusjon

Be pasienten skyve underkjeven fremover, protrusjon (normalt 8 mm protrusjon). Registrer om pasienten angir smerter.

God kjevefunksjon forutsetter normal funksjon av nakkens ledd og muskler i tillegg til kjeveledd og kjevemuskulatur. Gapebevegelsen begrenses normalt av muskulatur, mens sidebevegelser begrenses av ligamenter.

(E H Julsvoll (red,) Temporomandibulær dysfunksjon. Teori, undersøkelse, behandling. Cappelen Damm Akademisk 2018).

• Vurder kjeveleddets mekanikk, diskusfunksjon og muskulatur.
• Ta stilling til om det foreligger klikking i leddet, smerter i endepunkt av bevegelsesutslag → diskusproblematikk i kjeveleddet. Avgjør om det foreligger muskulære smerter (myalgi) rundt kjeveleddet.

Sidedeviasjon

Foreta en passiv sidedeviasjon av kjeven mot høyre og mot venstre. Noter klikking i kjeveleddet og om pasienten angir smerter i endepunktet av bevegelsesutslaget. Klikking og smerter indikerer diskusproblem i kjeveleddet.

• Vurder muskelkraft og smerter.
• Ta stilling til om sidedeviasjon og åpning mot motstand utløser smerter.

Be pasienten sidedeviere kjeven mot motstand, registrer kraftpresentasjon og om pasienten angir smerter. Be pasienten åpne munnen mot motstand, registrer om smerter. De viktigste musklene for sidedeviasjon, åpning/lukking av munnen og protrusjon av kjeven er Mm. pterygoideus lateralis og medialis, m. masseter og m. temporalis. Alle musklene innerveres av n. trigeminus.

• Vurder om palpasjon av kjeveledd utløser smerter, klikking eller låsning.
• Ta stilling til om det foreligger tegn til Temporo Mandibulær Dysfunksjon (TMD).

Kjeveledd, åpen munn

Kjeveledd, lukket munn

Palper kjeveleddspalten med åpen og lukket munn. Registrer om palpasjon i kjeveleddet utløser smerter med utstråling til øre og ansikt, klikking eller låsningstendens.

Kjeveledd, Temporo Mandibulær Dysfunksjon (TMD)

Prevalensen av personer som søker behandling for TMD blant befolkningen i Norge er på 4-7 %. Rammer personer i alderen 20-45 år, forholdet mellom kvinner og menn er på 4:1. Smerter er det dominerende symptom. (Sosial- og helsedirektoratet (2008). Behandlingstilbud til pasienter som har temporomandibular dysfunksjon (TMD). Oslo: Helse- og sosialdirektoratet. E H Julsvoll (red,) Temporomandibulær dysfunksjon. Teori, undersøkelse, behandling. Cappelen Damm Akademisk 2018).

Årsaker til TMD

• Skade i discus articularis
• Skade i leddbrusk etter artritt
• Direkte traume mot kjeveleddet

m. masseter

Palper m.masseter når pasienten har munnen åpen, muskelbuken presses mot mandibelen og registrer om palpasjon utløser smertestråling til øyne, kjeveledd eller mot øret.

• Refererte smerter fra triggerpunkter i m.masseter kan gå til øyenbryn, kjeve eller øre.

Palpasjon av m.masseter skjer med åpen munn og muskelbuken presses mot mandibelen.

Kjeveleddsmerter er vanlig, om lag 50-75 % av befolkningen har hatt minst en episode med smerter i kjeveleddet eller i kjeveleddmuskulatur. Mest vanlig hos kvinner over 55 år. Smerter i kjeveleddet og i kjeveleddmuskulatur er ofte assosiert med hodepine. Smerter i kjeveleddet ofte mest markert ved tygging eller ved gnissing av tennene. Det kan foreligge artrose i kjeveleddet hos eldre. Dislokasjon av diskus i kjeveleddet mer vanlig hos litt yngre mennesker. Artrose og diskusdislokasjon kan gi tendens til kjeveleddlåsing, krepitasjoner i kjeveleddet og problem med å åpne munnen. Trigeminusnevralgi kan gi brennende smerter i kjeveleddsområdet og er en viktig differensialdiagnostikk til uklare smerter i kjeveleddområdet. Man må også være oppmerksom på at sinusitt og tannrotbetennelse i overkjeven kan gi refererte smerter til kjeveleddet.