Overarm/albue

Podcast: Klinisk undersøkelse

Kapittel 5 – Albue 20251219002245Last ned

Kapittel 5 Albue KLINISK 20251219002240Last ned

For å bruke Anki kan du:

• laste ned appen til Android (AnkiDroid)
• laste ned appen til iPhone/iPad (AnkiMobile)
• bruke Anki på nett (AnkiWeb)

• Vurder om det foreligger ytre tegn på skade, deformitet eller avvik i albuevinkel. Hevelse og misfarging kan skyldes akutt skade, blødning eller inflammasjon. Intraartikulær hevelse peker mot leddpatologi, diffus hevelse mot bløtdelsskade. Feilstilling tyder på fraktur eller luksasjon.
• Ta stilling til om det foreligger normal eller redusert ekstensjonsstilling i albueleddet. Manglende ekstensjon kan skyldes intraartikulært fremmedlegeme, kapsulær kontraktur eller tidligere skade. Normal valgusvinkel i albueleddet er 13–16° for kvinner 11–14° for menn. Cubitus valgus (>15°) → typisk etter lateral epikondylfraktur og cubitus varus (<10°) → typisk etter suprakondylær humerusfraktur.

Ekstensjon

Stå foran pasienten og vurder albuen i full ekstensjon. Se etter hevelse, rødhet, misfarging, feilstilling og symmetri.

Valgusvinkel

Mål eller estimer valgusvinkelen og vurder om den ligger innenfor normalområdet. Noter om det foreligger cubitus valgus eller cubitus varus, og vurder om dette samsvarer med pasientens sykehistorie.

• Vurder pasientens evne og vilje til å bevege albuelledet. Dersom pasienten angir pasienten smerter, vurder hvor i begelsesutslaget smerten oppstår (start, midt i eller i endepunkt av bevegelsesutslaget).
• Ta stilling til om bevegelsesutslagene i albueleddet er normale, reduserte eller asymmetriske. Prøv å skille mellom smerte, mekanisk blokk og vegring. Redusert fleksjon sees ved kapsulær kontraktur, artrose eller smerte. Redusert ekstensjon er ofte første tegn på intraartikulær patologi. Begrenset pronasjon sees ved fraktur, instabilitet eller muskulær stramhet. Redusert supinasjon sees ved luksasjon, fraktur eller nerveskade. Dersom det foreligger smerter, ta stilling til om smertene kan skyldes tendinopati (smerter ved aktiv bruk), artritt eller bursitt (leddhevelse og smerter gjennom hele bevegelsesutslaget), traume (feilstilling og redusert bevegelsesutslag) eller nevrologisk påvirkning (uvanlig bevegelsesmøsnter og svakhet uten smerter).

Fleksjon

Ekstensjon

Pronasjon

Supinasjon

• Vurder om passiv bevegelse i albueleddet er normal, redusert eller smertefull og om dette skiller seg fra funn ved aktiv bevegelse. Vurder om smerte oppstår i start, midt i eller endepunkt av bevegelsen. Dette er viktig for å kunne skille mellom kapsulær patologi, bursitt, artritt og mekanisk blokkering av bevegelsesutslaget.
• Ta stilling til om endefølelsen er normalt elastisk, hard (normalt ved full ekstensjon, men kan også forekomme tidlig i bevegelsesutslaget ved mekanisk blokkering, osteofytter eller fraktursequele) eller spastisk/smertefull (kapsulitt eller artritt).

Fleksjon 140-170°

Fleksjon testes ved at du holder et fast grep på pasientens underarm og flekterer underarmen.

Ekstensjon 0-10°

Ekstensjon testes ved at du holder en hånd under albueleddet og fører underarmen ut i full strekk.

Pronasjon 80°

Pronasjon testes ved at du holder et fast grep på underarmen, den andre hånden plassert over håndleddet og fører underarmen i full pronasjon.

Supinasjon 90°

Supinasjon testes ved at du holder et fast grep på underarmen, den andre hånden plassert over håndleddet og fører underarmen i full supinasjon.

Passiv bevegelse tester ledd, kapsel, brusk og ligamenter. Undersøkelsen er avgjørende for å skille mellom kontraktil (muskler og sener) og ikke-kontraktil (leddkapsel, ligamenter og bursa) patologi. Dersom både passiv og aktiv bevegelse er redusert peker dette mot leddpatologi som kapsulitt, artritt eller mekanisk blokkering (fritt ben- eller brusklegeme).

Osteochondritis dissecans (fritt ben- eller brusklegeme)

Osteochondritis dissecans gir typisk opphakninger, låsninger, krepitasjon og redusert ekstensjon. Leddet kan være varmt og hovent. Smertene sitter ofte radialt over capitulum humeri. Det kliniske funnet bekreftes med MR-artrografi og CT.

• Osteokondralt fragment (avaskulær nekrose som gir subkondral fraktur og fragmentering) vanligvis fra capitulum humeri.

Valgusstress/stabilitet

Det mediale kollateralligamentet testes med valgusstress. Du holder en hånd radialt over albuen og den andre hånden ulnart over håndleddet. Utfør et valguspress mot strak albue, og registrer om det utløser smerter eller kjennes ustabilt.

Varusstress/stabilitet

Det laterale kollateralligamentet testes med varusstress. Du holder en hånd ulnart over albuen og den andre hånden radialt over håndleddet. Utfør et varuspress mot strak albue, og registrer om det utløser smerter eller kjennes ustabilt.

Valgus- og varusstress gir informasjon om stabiliteten i albueleddet. Undersøkelsen er viktig for å kartlegge albueplager som kan skyldes ligamentskader eller instabilitet etter traumer og idrettsskader.

• Vurder om isometrisk test utløser smerter, kraftsvikt, eller begge deler. Vurder om smertebildet samsvarer med tidligere funn fra aktiv og passiv bevegelse. Vurder om det foreligger sideforskjeller som kan forklare funksjonstap eller belastningsrelaterte plager.
• Ta stilling til om kliniske funn peker mot tendinopati (smerter uten kraftsvikt), partiell ruptur (smerter pluss nedsatt kraft), total muskel/sene ruptur (nedsatt kraft uten smerter) eller nevropati (svakhet i muskler som deler samme spinalnerve eller perifer nerve).

• Vurder avvik fra normal anatomi og lokaliser hevelse, varme, rødme, krepitasjon eller ømhet ved hjelp av palpasjon. Palper systematisk n. ulnaris i sulcus ulnaris, olecranonbursa, proksimale radioulnarledd, mediale og laterale epikondyl.
• Ta stilling til om n. ulnaris er øm eller irritert i sulcus ulnaris (parestesier i 4-5 finger), om olecranonbursa er hovent, varmt, rødt eller smertefull (bursitt), om proksimale radioulnarledd gir smerte eller instabilitet ved rotasjon og kompresjon (skade ligamentum annulare radii) eller om det er ømhet i laterale epikondyl (tennisalbue) eller mediale epikondyl (golfers albue).

Sulcus ulnaris

N. ulnaris ligger hudnært i sulcus ulnaris og kan lett irriteres ved trykk eller repetitiv belastning. Vurder om trykk gir parestesier eller smerter.

N. ulnaris entrapment

Olecranonbursa

Olecranonbursa er svært overfladisk og derfor utsatt for traume, trykk og infeksjon.

Olecranonbursitt (Student elbow)

Vurder grad av hevelse, rødme, varme. Ofte palpasjonsømhet. Kan foreligge redusert fleksjonsevne i albuen.

Pulled elbow

Reposisjon

Ved pulled elbow holder barnet albuen i pronert og ekstendert stilling. Barnet nekter å føre underarmen i supinasjon.

Reposisjonsmanøveren er å føre underarmen samtidig i supinasjon og fleksjon.

Før underarmen i supinasjon og fleksjon

Pulled elbow

Skademekanisme

• Drag i armen som gjør at radiushodet kommer ut av posisjon fra ligamentum annulare. Albuen blir stående i ekstendert og pronert stilling

Proksimale radiohumeralledd

Stabilitet i det proksimale radioulnarledd testes med anteriørt press på radiushodet mens albuen
ekstenderes og underarmen roteres. Test ved ruptur av ligamentum annulare hos barn og ved
Moteggia fraktur (ulnafraktur og luksasjon av caput radii)

Mediale humerusepikondyl

Ulnar epikondylalgi palperes i ulnare humerusepikondyl i festet for håndleddets fleksormuskulatur.

Radiale humerusepikondyl

Radial epikondylalgi palperes i radiale humerusepikondyl i festet for håndleddets ekstensormuskulatur.