Legg/ankel/fot
Inspeksjon, Aktiv, Passiv, Isometrisk, Palpasjon.
Podcast & Anki
Inspeksjon
- Vurder pasienten stående og gående. Vurder fotens lengdebue og se om det er tilstrekkelig åpning fra calcaneus til hodet på 1. metatars (hulfot eller plattfot). Vurder tverrbuen ved å se om MTP-leddene på 2. og 3. stråle er mer avflatet enn 4.stråle. Vurder inntåing eller uttåing. Normalt 12-18° uttåing. Inntåing skyldes oftest økt anterversjon i hofteleddet. Vurder vinkelen mellom akillessenen og midten på calcaneus, normalt 0-4° valgus. Økt valgus (calcaneovalgus) samsvarer med redusert lengdebue i foten.
- Ta stilling til gangmønster, feilstillinger, akseavvik, smerter ved belastning. Sjekk lengdebue og vurder om det foreligger plattfot (pes planus) eller hulfot (pes cavus). Sjekk tverrbuen og vurder om det foreligger tverrplattfot (transversus planus). Ta stilling til om det foreligger inntåing eller uttåing som tegn på rotasjonsavvik i hofteleddet. Normalt er det 12-18° uttåing. Ta stilling til akillessenevinkelen som normalt skal være mellom 0-4° valgus. Ta stilling til om det foreligger kliniske tegn til hallux valgus med valgusvinkel >15°.
Medialt
Vurder fotens lengdebue og se om det er tilstrekkelig åpning fra calcaneus til hodet på 1. metatars. Dersom det er lite åpning langs fotbuen medialt foreligger det en plattfot. Dersom det er stor åpning langs fotbuen medialt kan det foreligge en hulfot.
Forfra
Vurder tverrbuen ved å se om metatarsofalangealleddene på 2. og 3. tå er mer avflatet enn på 4. tå. Ved nedsunken tverrbue foreligger det en tverrplattfot.
Vurder om det foreligger inntåing eller uttåing. Normalt er det 12 – 18° uttåing.
Bakfra
Vurder vinkelen mellom akillessenen og midten på calcaneus, normalt er det 0 – 4° valgus. Økt valgus (calcaneovalgus) samsvarer ofte med redusert lengdebue i foten (plattfot).
Aktive bevegelser
- Vurder å teste bevegelsene sittende, sørg for god støtte slik at bevegelsen isoleres til ankelleddet. Registrer bevegelsesutslag og smerte. Dette gir et første inntrykk av om problemet sitter i ankelleddet, muskulaturen eller er referert fra fot, legg eller kne.
- Ta stilling til om reduserte bevegelsesutslag i ankelleddet skyldes muskulære forhold (stram akillessene eller hamstringsmuskulatur), følgetilstand etter ankelforstuing (kapsulær stramhet), ligamentskade eller artrose.
Plantarfleksjon
Be pasienten plantarflektere i ankelen.
Dorsalfleksjon
Be pasienten dorsalflektere i ankelen.
Inversjon
Be pasienten invertere ankel/forfot.
Eversjon
Be pasienten evertere ankel/forfot.
Passive bevegelser
- Vurder å stabilisere tibia og fibula slik at bevegelsen isoleres til ankelleddet. Registrere bevegelsesutslag, smerte, endefølelse og asymmetri. Vurder å teste i ryggleie med kneet lett flektert ved dorsalfleksjon for å redusere stramhet i gastrocnemius. Vurder å tolke funnene i lys av tidligere traumer, fotstilling (plattfot/hulfot), og symptomer ved gange og belastning. Redusert dorsalfleksjon i ankelen er assosiert med økt risiko for overbelastningsskader og endret bevegelsesmønster i hele underekstremiteten .
- Ta stilling til endefølelsen i bevegelsesutslaget. Normal endefølelse er myk og elastisk. Ta stilling til om passiv bevegelse utløser smerter fortil i ankeleddet (kapsulær irritasjon), baktil (akilletendinopati), lateralt (ligamentum talofibulare anterior) eller medialt (ligamentum deltoideum, tibialis posterior). Ta stilling til om det foreligger smerter ved dorsalfleksjon i stortå (hallux rigidus, artrose,kapsulitt). Stortåens dorsalfleksjon er essensiell for avviklingsfasen i gange. Redusert bevegelse kan gi endret gang avviklingsmønster, forfotssmerter og kompensatoriske plager i ankel og legg.
Dorsalfleksjon 5–40°
Pasienten på rygg med lett fleksjon i kneleddet. Undersøkeren holder en hånd baktil distalt på leggen og fører ankelleddet i dorsalfleksjon med den andre hånden.
Plantarfleksjon 10–55°
Pasienten på rygg. Undersøkeren tar tak i pasientens hæl med den ene hånden og plantarflekterer i ankelleddet med den andre hånden.
Eversjon 15–50°
Pasienten på rygg. Undersøkeren stabiliserer ankelleddet lateralt og fører ankel og forfot med den andre hånden i eversjon.
Inversjon 15–50°
Pasienten på rygg. Undersøkeren stabiliserer ankelleddet medialt og fører ankel og forfot med den andre hånden i inversjon.
Passive bevegelsesutslag ankel
of the Hip, Knee and Ankle Joints in Male Subjects, 30–40 Years of Age, Acta Orthopaedica Scandinavica, 53:2, 205-208
Stortå fleksjon
Pasienten på rygg. Undersøkeren fører stortåen i plantarfleksjon.
Stortå ekstensjon
Pasienten på rygg. Undersøkeren fører stortåen i dorsalfleksjon.
Tå fleksjon
Pasienten på rygg. Undersøkeren fører 2. tå i fleksjon. Gjentas for 3.–5. tå.
Tå ekstensjon
Pasienten på rygg. Undersøkeren fører 2. tå i ekstensjon. Gjentas for 3.–5. tå.
Isometriske bevegelser
- Vurder å teste i midtre leddposisjon, slik at kapsel og ligamenter ikke strekkes unødvendig og ikke forstyrrer vurderingen av muskelkraft. Dette er i tråd med prinsippene for isometrisk testing, der målet er å belaste kontraktile strukturer uten å provosere inert vev. Midtre posisjon minimerer strekk på kapsel og ligamenter, slik at smerte og krafttap kan tilskrives muskel/sene og ikke inert vev. Dette øker testens spesifisitet for kontraktile strukturer .Stabilisere leggen godt slik at bevegelsen isoleres til riktig muskelgruppe. Registrere smerte, kraft, asymmetri og kvalitet på kontraksjonen.
- Ta stilling til kraft og smerter ved dorsalfleksjon (tibialis anterior tendinopati), plantarfleksjon (akillestendinopati), inversjon (tibialis posterior tendinopati), eversjon (peroneus tendinopati).
Palpasjon
- Vurder å palpere systematisk. Start med palpasjon av legg og gå videre med akillessene, malleoler, leddlinjer, fotrygg, mediale/laterale strukturer og tær. Bruk både flate fingre (for hevelse, varme, væske) og spiss palpasjon (for senefester og små strukturer). Tolk funnene i lys av tidligere traumer, belastningshistorikk og gangmønster. Vurdere puls i a. dorsalis pedis og a. tibialis posterior som del av en helhetlig vurdering av sirkulasjon.
- Ta stilling til palpasjonsømhet i leggmuskulatur (særlig m. gastrocnemius mediale hode der det kan foreligge partielle rupturer. Ta stilling til om det foreligger hydrops i ankelleddet (hevelse er mest synlig og palpabel i fremre leddlinje).
Palpasjon av leggmuskulatur
Palper etter ømhet i muskelbuken. Ha særlig oppmerksomhet på mediale hode av m. gastrocnemius. Små rupturer i muskelbuken etter overbelastning eller traumer sitter vanligvis her.
Tennislegg
| Ved små rupturer i muskelbuken vil man kunne observere lett hevelse og blålig misfarging etter blødning. Ved palpasjon kan det være smerter og ofte et palpabelt lite søkk i muskelbuken. |
Hydrops
Leddhevelse sees og kan palperes best i fremre leddlinje i talocruralleddet. Ved funksjonsundersøkelse av bevegelse i et ankelledd med hydrops vil man finne reduserte bevegelsesutslag for fleksjon og ekstensjon.
A. dorsalis pedis
| Palpasjon av puls i a. dorsalis pedis på fotryggen. Palper pulsen lateralt for senen til m. extensor hallucis longus. |
A. tibialis posterior
Palpasjon av puls i a. tibialis posterior bak mediale malleol. Palper pulsen bak mediale malleol.
Vurdering av klinikk basert på funksjonsundersøkelse
Skader i ankelleddet er den vanligste årsaken til smertetilstander i ankelleddet. En viktig følgetilstand etter skader, for eksempel leddbåndskade, kan være instabilitet. Instabilitet kan gi artroseutvikling. Vi må derfor være oppmerksom på artroseutvikling hos yngre mennesker som har anamnese på leddbåndskade. Artrose i ankelen gir redusert bevegelighet og smerter ved belastning, leddhevelse og et kapsulært bevegelsesmønster med mer redusert plantarfleksjon enn dorsalfleksjon. Et ikke-kapsulært bevegelsesmønster kan skyldes et fritt benlegeme i ankelleddet. Dersom det foreligger en kronisk ligamentskade lateralt i ankelleddet vil man ofte finne normal bevegelighet og negative isometriske tester. Pasientene vil ofte klage over instabilitetsfølelse og for å bekrefte dette må man foreta stabilitetsundersøkelse av ankelen i form av skuffetest og talar tilt test.
Smerter i fremre del av ankelleddet kan skyldes en periostitt i distale del av tibia, pasientene vil angi smerter ved passiv dorsalfleksjon. Smerter i fremre del av ankelleddet kan også skyldes tenosynovitt i tåekstensorene, man vil da finne smerter ved isometrisk dorsalfleksjon av tærne og ofte krepitasjon og hevelse over seneskjedene til tåekstensorene.
Smerter medialt i ankelleddet kan skyldes skade i ligamentum deltoideum, passiv eversjon og plantarfleksjon i ankelleddet kan da utløse smerter. Smerter medialt kan også skyldes tendinopati i m tibialis posterior, isometrisk plantarfleksjon og inversjon vil da være smertefullt.
Smerter baktil i ankelleddet kan skyldes en akillestendinopati. Du vil da finne smerter ved tågange, økt varme over achilles, hevelse og smerter ved palpasjon over senen.
Ved akutt skade med mistanke om achillesruptur vil det være nedsatt kraft for tågang, ofte et palpabelt søkk i muskel/sene overgangen og positiv Thompson test.
I helregionen og under calcaneus kan smerter skyldes at det foreligger en plantar fasceitt. Pasientene forteller om smerter under helen ved gange og belastning. Oftest er funksjonsundersøkelsen av ankel og fot normal ved denne tilstanden men mistanke om plantar fasceitt ut fra anamnesen kan bekreftes ved ekstrem palpasjonsømhet i festet for plantarfascien medialt på calcaneus.
Spesialtester
Sluttkompetanse
- Gjøre relevant klinisk undersøkelse på en kyndig og skånsom måte
- Tolke kliniske funn og kunne sette opp tentative diagnoser
- Foreslå henvisning og behandling
Sist oppdatert
31.08.2021