Inspeksjon, Aktiv, Passiv, Isometrisk, Palpasjon.

Fokusområder

  • Inspeksjon: Holdning, muskelatrofi, asymmetri og sammenheng med spondylose, radikulopati eller myelopati
  • Aktiv og passiv bevegelse: Normale bevegelsesutslag, endefølelse, smerteprovokasjon og patologiske mønstre
  • Isometrisk bevegelse: Teste muskelkraft og smerteprovokasjon i fleksjon, ekstensjon, rotasjon, sidebøy og skulderbueelevasjon
  • Anatomi og biomekanikk: Stabilitet, belastningskjede, uncovertebralledd, ligamenter og degenerative forandringer
  • Motoriske nerver og plexus brachialis: Klinisk kobling mellom kraftutfall og spesifikke nerver/rot-nivåer
  • Palpasjon: Lokalisere smertekilder, triggerpunkter og referert smerte (myalgi, fibromyalgi, tortikollis)
  • Spesialtester: Påvise cervikal skiveprolaps, radikulopati, myelopati og TOS (Spurling, Adson, Wright, Roos)
  • Klinisk integrasjon: Kombinere funn fra aktiv, passiv, isometrisk, nevrologisk og TOS-testing til tydelig beslutning

Viktige kunnskaper og ferdigheter

Forståelse

  • Sammenhengen mellom holdning, muskelbalanse og nakkeplager
  • Normale bevegelsesutslag og betydningen av endefølelse
  • Mekanisk stabilitet i nakken og hvordan degenerasjon påvirker funksjon
  • Nerveanatomi (motoriske nerver og plexus brachialis) og kliniske konsekvenser ved skade
  • Patofysiologi bak myalgi, fibromyalgi, tortikollis, radikulopati, myelopati og TOS

Utførelse

  • Systematisk inspeksjon av nakke og skulderparti
  • Aktiv og passiv testing av fleksjon, ekstensjon, rotasjon og sidebøy
  • Isometriske tester i alle hovedretninger og skulderbueelevasjon
  • Palpasjon av relevante nakkemuskler og identifisering av triggerpunkter
  • Nevrologisk kartlegging av C2–Th1 (motorikk, sensibilitet, reflekser)
  • Gjennomføring av spesialtester (Spurling, Adson, Wright, Roos)

Vudering

  • Tolke funn i lys av degenerative forandringer, radikulopati, myelopati, TOS og myalgi
  • Skille mellom muskulære, leddmessige og nevrologiske årsaker til symptomer
  • Identifisere «red flags» (f.eks. metastaser, alvorlig myelopati) og vurdere behov for rask utredning
  • Integrere anatomisk kunnskap med kliniske funn for å lokalisere patologi

Inspeksjon

Fokusområde: Identifisere holdningsavvik, muskelatrofi og asymmetri som peker mot spondylose, myalgi, radikulopati eller myelopati.

  • Bakfra: Hodets akse i midtlinjen? Tegn til rotasjon eller sidebøy? Symmetri i skulderpartiet?
    • Notat: Vurder om pasienten står med hodet rotert eller i sidebøy, og om skulderpartiet er symmetrisk.
  • Forfra: Hodets orientering mot kroppsaksen; skuldersymmetri; tegn til muskelatrofi/hypertrofi.
    • Notat: Se spesielt etter unilateral atrofi i m. trapezius/levator scapulae eller SCM.
  • Fra siden: Cervikal lordose 30–40°? Fremskutt hodestilling?
    • Notat: Vurder sammenheng med thorakal kyfose og lumbal lordose.
  • Topografiske landemerker:
    • C7-nivå: Rett linje fra akromion mot columna.
    • Th3-nivå: Rett linje fra spina scapula mot columna.
    • Th7-nivå: Rett linje fra angulus scapulae inferior mot columna.

Klinikk: Dårlig kroppsholdning med fremskutt hodestilling

  • Normal kroppsholdning: Loddlinje gjennom processus mastoideus, tuberculum majus, trochanter major, til basis av 5. metatars.
  • Dårlig kroppsholdning: Fremskutt hode, protraherte skuldre, økt cervikal lordose, økt torakal kyfose, utrettet lumbal lordose, bakovertiltet bekken.
  • Konsekvenser: Reduserte bevegelsesutslag, økt muskelspenning; mulig smerte i kjeveledd, nakke, skuldre, korsrygg.
  • Nevromotorikk: Cervico-okulær refleks og afferens fra øvre cervikale muskler/fasettledd til vestibulariskjernene kan forstyrres → svimmelhet/balanseproblemer; påvirker hånd–øye-koordinasjon.

Bakfra

Forfra

Forfra. Symmetriske forhold i skulderparti? Tegn til muskelatrofi eller muskelhypertrofi?

Pasienten inspiseres fra bakfra, forfra og fra siden. Ved inspeksjon bakfra noterer man om pasienten står med hodet rotert eller med sidebøy. Ved inspeksjon forfra ser man på hodets orientering i forhold til kroppsaksen og skuldrene. Ved inspeksjon i sideplan ser man etter den cervikale lordosen og om pasienten står med fremskutt hodestilling. Til slutt tar man stilling til de anatomiske landemerkene som hjelper til med å identifisere processus spinosi C7, Th3 og Th7.

Inspeksjon, hva ser vi etter?

  • Symmetri
  • Muskelatrofi
  • Muskelhypertrofi

Topografisk anatomi

  • C7 Akromion
  • Th3 Spina scapulae
  • TH7 Angulus inferior

En rett linje fra akromion mot columna treffer nivå C7. En rett linje fra spina scapula mot columna treffer nivå Th3. En rett linje fra angulus scapula inferior mot columna treffer nivå Th7.

Side

Side. Er hodet i midtlinjen eller fremskutt? Normal cervikal lordose?

Kroppsholdning

  • Fremskutt hodestilling
  • Cervikal lordose
  • Thorakal kyfose
  • Bekkentilt bakover

Sett fra siden vil denne kroppsholdningen preges av økt thorakal kyfose, anterior stilling av skulderbuen, protraherte skuldre (skuldre frem og opp), økt fleksjon av den cervicothorakale overgangen, utrettet cervikal lordose og økt ekstensjon av occiput på atlas.Hodets tyngdepunkt forskyves da fremover, som igjen medfører at nakkemusklene, spesielt suboccipitalmuskulaturen, må jobbe med konstant spenning (E H Julsvoll (red,) Temporomandibulær dysfunksjon. Teori, undersøkelse, behandling. Cappelen Damm Akademisk 2018).

Aktive bevegelser

Fokusområde: Kartlegge bevegelsesutslag og smerte; skille normal funksjon fra patologiske mønstre.

  • Fleksjon: 45–50°; to fingerbredder mellom hake og sternum.
  • Ekstensjon: 85°; nese og panne nær horisontalplanet.
  • Rotasjon: 80°; nesen peker over skulder.
  • Sidebøy: 40°; øret mot skulder uten skulderløft (unngå falsk stort utslag).
  • Skulderelevasjon: 40°; løft skuldre mot ørene (referanse for C4/CN XI-funksjon).

Ekstensjon 85°

Ved maksimal ekstensjon ligger nese og panne i horisontalplanet

Fleksjon 45-50°

To fingerbredder mellom hake og bryst

Rotasjon 80°

Nesen peker over skulder

Sidebøy 40°

Øret ned mot skulder

Aktiv elevasjon skulderbue 40°

Aktiv bevegelse av hode og nakke

  • Sum av bevegelighet i leddene mellom skallebasis-atlas (C0-C1, Ja ledd), atlas-axis (C1-C2, Nei ledd) og nedre del av nakken (C2-C7) som er avhengig av
    • Grad av fleksibilitet i intervertebralskivene
    • Grad av slitasje i intervertebralleddene
    • Grad av fleksibilitet i ligamenter og leddkapsler
  • Enkel vurdering for normale bevegelsesutslag
    • Fleksjon: To fingerbredder mellom hake og bryst
    • Ekstensjon: Ved maksimal ekstensjon ligger nese og panne i horisontalplanet
    • Rotasjon: Nesen peker over skulder
    • Sidefleksjon: Øret ned mot skulder. Pass på at pasienten ikke løfter skulder

Passive bevegelser

Testes i stående eller sittende stilling. Noter bevegelsesutslag, endefølelse (myk, hard, spastisk) og smerter.

Fokusområde: Vurdere endefølelse (elastisk/hard/spastisk), smerteprovokasjon og asymmetri.

  • Ekstensjon (passiv): Undersøker griper hodet over tinningene med begge hender; albuer støttes på skulderbue; før hodet i full ekstensjon.
    • Tolkning: Normal elastisk endefølelse; smerte i endepunkt kan tyde på spondylose/kapsulær irritasjon.
  • Fleksjon (passiv): Én hånd støtter øvre thorax mellom scapulae; den andre fører hodet i maksimal fleksjon.
    • Tolkning: Normal elastisk endefølelse; strømlignende smerte kan tyde på Lhermittes fenomen/myelopati.
  • Rotasjon (passiv): Stabiliser skulderbuen med albuen; før nakken i full rotasjon.
    • Tolkning: Normal elastisk endefølelse; asymmetri kan peke mot fasettleddirritasjon/skiveprolaps.
  • Sidebøy (passiv): Stabiliser skulder; hånd på siden av hodet; før i passiv sidebøy.
    • Tolkning: Normal elastisk endefølelse; smerte og asymmetri kan peke mot fasettleddsartrose eller myalgi.

Ekstensjon

Fleksjon

Rotasjon

Sidebøy

Isometriske bevegelser

Nakke, stabilitet

  • Ledd og ligamenter står for om lag 20% av den mekaniske stabiliteten i nakken
  • Ledd og ligamenter har størst betydning for stabiliteten i ytterpunktene av bevegelsesutslagene
  • Muskulatur rundt nakken sørger for 80% av den mekaniske stabiliteten
  • Muskulaturen har størst betydning som stabilisator når nakken er i nøytral stilling og ved små bevegelsesutslag

Funksjon, dype nakkemuskler

  • Viktig for balanse
    • Afferent informasjon om hodets posisjon fra de cervikale musklene sendes til vestibulariskjernene hvor de konvergerer med informasjon om hodets bevegelse fra balansesystemet og øynene. Viktig for å holde en oppreist holdning når hodet vendes til siden, samt hånd-øye koordinasjon
  • Viktig for øyebevegelser
    • Afferent informasjon sendes fra muskler, ligamenter og fasettledd i øvre del av cervikalcolumna til vestibulariskjernene og derfra til musklene som styrer øynenes bevegelser
    • Den cervico-okulare refleksen stabiliserer øynene som en respons på bevegelser av hodet i forhold til kroppen
  • Smerter og dysfunksjon i nakkemusklene
    • Kan forårsake hodepine, svimmelhet, synsforstyrrelse og svekke balansen
  • Andre viktige funksjoner for de dype nakkemusklene
    • Opprettholde den craniocervikale lordosen
    • Besørge ekstensjonsbevegelsen i C0-C1 leddet

Palpasjon

Palpasjon av mm. suboccipitalis (nakkerosetten), m. trapezius, m. levator scapulae og m. sternocleidomastoideus på begge sider. Noter om triggerpunkter i muskulaturen og noter om du utløser strålesmerter til henholdsvis hodet eller ut i armen.

M.trapezuis

M.levator scapulae

Mm.suboccipitalis

M.sternocleidomastoideus

Symptomer ved fibromyalgi og nakkemyalgi

Tortikollis

  • Muskulære spenninger og forkortning av M. sternocleidomastoideus
    • Spontant oppstått. Forbigående, bedring uten behandling etter 2-3 dager
    • Cervical dystoni (debut 30-45 års alder) gir langvarig muskelspasme og ofte rykninger

Vurdering av klinikk basert på standard undersøkelse

Dersom du finner at aktive og passive nakkebevegelser er positive (smertefull), sjekk om bevegelsesutslagene i nakken er redusert. Dersom bevegelsesutslagene er redusert sjekk så om reduksjonen i bevegelsesutslagene er symmetrisk redusert eller bare redusert i en retning.

Dersom bevegelsesutslagene er symmetrisk redusert med en hard endefølelse i enden av bevegelsutslagene og med lite eller kun moderate smerter kan det tyde på artrose i nakken. Dersom du registrerer sterke smerter i endepunkt av bevegelsesutslaget kan det tyde på revmatisk sykdom (for eksempel Bechterev sykdom), ved traume i anamnesen må man alltid tenke på fraktur.

Dersom du ved undersøkelsen finner asymmetrisk redusert bevegelsesutslag (alternativt kan du finne normalt bevegelsesutslag men med smerter i endepunkt av bevegelsesutslaget) med smerter i en bevegelsesretning må du tenke på at det kan foreligge skiveprolaps. Mistanken styrkes dersom undersøkelsen også medfører tendens til strålesmerter ut i armen. Ved klinisk mistanke om cervikal skivelidelse må du gå videre med nevrologisk undersøkelse (kraft, sensibilitet, reflekser) for å avklare grad av nevrologiske utfall og komme fram til en tentativ diagnose vedrørende hvilken nerverot som er affisert. Dette danner grunnlaget for å avgjøre hvordan pasienten skal følges opp videre og gir et godt grunnlag for å beskrive tilstanden både i røntgenhenvisning (MR) og i henvisning til nevrokirurg dersom du vurderer det slik at pasienten skal vurderes for operasjon.

Et asymmetrisk bevegelsesmønster i nakken kan også tyde på slitasje i fasettledd, smertene vil da være lokalisert i nakken uten tendens til utstråling slik som ved prolaps. 

Dersom du ved undersøkelsen finner normale utslag ved aktiv og passive bevegelser, men pasienten angir smerter ved strekk i endepunkt av bevegelsesutslaget kan dette være et varseltegn og man skal da være ekstra oppmerksom på om det kan foreligge underliggende alvorlig sykdom, som for eksempel cervikal metastase.

Dersom du ved undersøkelse finner at aktive og isometriske tester i nakken er positive må du vurdere om du ved den isometriske undersøkelsen kun påviser smerter eller om det foreligger både smerter og nedsatt kraft. I det siste tilfelle med både smerter og nedsatt kraft må man tenke på om det kan foreligge en alvorlig underliggende sykdom, for eksempel cervikal metastase.

Dersom du ved den isometriske undersøkelsen påviser nedsatt kraft uten smerter må man tenke på cervikal rotaffeksjon på nivå C2-4, dette er et meget sjeldent funn.

Dersom du bare finner smerter ved aktive og isometriske undersøkelser kan det peke i retning av myalgi, du vil da han stor nytte av palpasjon av de muskulære strukturene i nakken for å kunne lokalisere utgangspunktet for smertene.

Dersom du ved nakkeundersøkelsen ikke klarer å reprodusere pasientens plager gjennom den kliniske undersøkelsen må du tenke på om det kan foreligge et «Thoracic Outlet Syndrom» (TOS), særlig dersom pasienten klager over parestesier ut i armen på tross av negativ undersøkelse med tanke på skiveprolaps i nakken. Du må da gjøre relevant TOS-tester for å se om du kan komme nærmere et svar på pasientens plager.

Spesialtester


Sluttkompetanse

  • Gjøre relevant klinisk undersøkelse på en kyndig og skånsom måte
  • Tolke kliniske funn og kunne sette opp tentative diagnoser
  • Foreslå henvisning og behandling

Sist oppdatert

31.08.2021