Kne

Podcast: Klinisk undersøkelse

Kapittel 10 Kne 20251219002513Last ned

Kapittel 10 Kne KLINISK 20251219002507Last ned

• Inspeksjon:
  • Gangmønster (haltende gange, normale leddutslag).
  • Symmetri i kneets konturer.
  • Tuberositas tibia (Osgood-Schlatter).
  • Muskelatrofi (m. vastus medialis).
  • Q-vinkel: menn 13°, kvinner 18°.
    • Økt → genu valgum, risiko for patellaluksasjon/chondromalacia.
    • Redusert → genu varum.
• Aktiv bevegelse:
  • Normverdier: fleksjon 145°, ekstensjon 5°, innadrotasjon 22°, utadrotasjon 30°.
  • Aktiv knebøy: vurder kraft, smerte, krepitasjon.
  • Klinikk: smerter/knitring → bursitt, femuropatellar artrose, chondromalacia.
• Passiv bevegelse:
  • Fleksjon/ekstensjon, hyperekstensjon, rotasjon ved 90°.
  • Artrose: kapsulært mønster (fleksjon mest redusert), hard endefølelse, redusert passiv bevegelighet.
• Sideligamenter:
  • Strakt kne: kapsel, korsbånd, m. popliteus.
  • 30° fleksjon: MCL og LCL primære stabilisatorer.
  • Valgusstress → MCL, varusstress → LCL.
  • Testegenskaper valgusstress: smerte (sens 78, spes 67), instabilitet (sens 91, spes 49).
• Isometrisk testing:
  • Knefleksjon (hamstrings), ekstensjon (quadriceps), innadrotasjon (semitendinosus, semimembranosus, sartorius, gracilis, popliteus), utadrotasjon (biceps femoris).
  • Klinikk: hamstringskader, quadriceps-ruptur/tendinopati, pes anserinus-tendinopati/bursitt, popliteus-tendinopati.
• Palpasjon:
  • Quadricepssenen, patella (prepatellær bursitt), varme (artritt/bursitt).
  • Patella dip test (væske >20 ml).
  • Bakers cyste (sekundært til artrose/artritt/meniskruptur).
  • Kollateralligamenter (ømhet i feste).
  • Hopperkne (apex patella), løperkne (tractus iliotibialis), chondromalacia (grind test).
• Spesialtester:
  • Menisk: McMurray, Apley, Thessaly, Eges. Panel (alle fire positive): medial menisk sens 86/spes 72, lateral menisk sens 88/spes 92.
  • Korsbånd: Fremre skuffe (ACL), Lachman (ACL), posterior skuffe (PCL). Begge ACL-tester positive → spes 95, LR+ 15.
  • Ottawa kne-regler: røntgen ved akutt traume hvis ≥55 år, isolert smerte patella/fibulahode, manglende belastning, eller manglende fleksjon 90°.
• Kliniske bilder:
  • Artrose: kapsulært mønster, hard endefølelse, hydrops genu.
  • Meniskskade: ikke-kapsulært mønster, belastningssmerter, låsning, positiv testpanel.
  • Fritt benlegeme: ikke-kapsulært mønster, uregelmessig sperre/låsning.
  • Ligamentskader: MCL vanligst, LCL ofte kombinert, ACL/PCL via skuffe/Lachman.
  • Bursitt/patellofemorale smerter: prepatellær, pes anserinus, tractus iliotibialis, chondromalacia.
  • Muskel-/sene: quadriceps-ruptur/tendinopati, hamstringskade.

Forstå

• Normal kneanatomi, akser og bevegelsesutslag.
• Patofysiologi: artrose, meniskskader, korsbåndsskader, sideligamentsskader, bursitter, tendinopatier.
• Testegenskaper: valgusstress, meniskpanel, skuffetester, Ottawa kne-regler.
• Differensiering: kapsulært vs. ikke-kapsulært mønster, intraartikulær væske, låsning.

Utføre

• Systematisk inspeksjon (gang, symmetri, Q-vinkel, atrofi).
• Aktiv og passiv ROM-testing.
• Isometriske tester for fleksjon, ekstensjon, rotasjon.
• Palpasjon av sener, bursa, leddspalte, væske, cyste.
• Spesialtester for menisk, korsbånd, sideligamenter.
• Bruke Ottawa kne-regler ved akutt traume.

Vurdere

• Integrere funn til helhetlig klinisk bilde.
• Skille artrose, meniskskade, fritt benlegeme, ligamentskade, bursitt, tendinopati.
• Identifisere røde flagg (traume, låsning, ruptur).
• Beslutte konservativ behandling vs. henvisning (ortoped, billeddiagnostikk).

Se på pasienten mens hun går fram og tilbake på gulvet.

• Forfra
• Bakfra

Se etter:

• Halting
• Leddutslag i kneet
• Symmetri (inspiser tuberositas tibia, tenk på Mb Osgood-Schlatter)
• Muskelatrofi (spesielt m. vastus medialis)
• Q-vinkel. Vinkelen mellom m. rectus femoris og patellarsenen.

Forfra

Bakfra

Lateralt

Medialt

Q-vinkel

Q-vinkelen er mellom m rectusfemoris og patellarsenen

• Normal Q-vinkel er 13° for menn, 18° for kvinner. Korresponderer med en normal fysiologisk valgus
• Ved genu valgum (kalvbent) øker Q-vinkelen
• Q-vinkel utenfor normalområdet er assosiert med utvikling av chondromalacia patella og risiko for patellaluksasjon

Fokusområde: Vurder gangmønster, symmetri, muskelatrofi og akseavvik.

• Haltende gange, normale leddutslag ved gange
• Symmetriske konturer i kneleddet
• Tuberositas tibia → vurder Osgood-Schlatter
• Atrofi i m. vastus medialis (inaktivitetsatrofi)
• Q-vinkel: menn 13°, kvinner 18°
  • Økt Q-vinkel → genu valgum, risiko for chondromalacia patella og patellaluksasjon
  • Redusert Q-vinkel → genu varum

Undersøkes best i ryggleie med fleksjon og ekstensjon.

Fleksjon 170°

Ekstensjon 0-10°

Fokusområde: Kartlegg aktiv bevegelighet, kraft og smerteprovokasjon.

• Normverdier:
  • Fleksjon: 145° (115–160°)
  • Ekstensjon: 5° (0–10° hyperekstensjon)
  • Innadrotasjon: 22° (20–25°)
  • Utadrotasjon: 30° (25–35°)
• Aktiv knebøy: vurder kraft, smerter, krepitasjon
  • Smerter/knitring → prepattelær bursitt, femuropatellar artrose, oppflosset patellarbrusk

Fleksjon

Ekstensjon

Grader passiv bevegelighet kne

Artrose kneledd

Røntgen av medial kneartrose

Kliniske funn

Ved kneartrose redusert passiv bevegelighet i kapsulært mønster med mer redusert fleksjon enn ekstensjon, hard endefølelse

Innadrotasjon

Utadrotasjon

Sideligamenter: Testes først med strakt kne og deretter med kneet 20° flektert. Med strakt kne sidestabiliseres kneleddet av ligamentene i bakre kapsel, bakre og fremre korsbånd og m poplitus. Når kneleddet flekteres til 20° blir collateralligamentene primære stabilisatorer alene og valgusstress (adduksjon) tester nå ligamentum collaterale mediale og varusstress (abduksjon) tester ligamentum collaterale laterale.

Varus med strakt kne, Ligamentum collaterale laterale. Smerter.

Varus med 30° flektert kne, Ligamentum collaterale laterale. Instabilitet.

Valgus med strakt kne, Ligamentum collaterale mediale. Smerter.

Valgus med 30° flektert kne, Ligamentum collaterale mediale. Instabilitet.

Kne, ligamenter og muskelfester

Kne sideinstabilitet

Kne sideinstabilitet

Fokusområde: Vurder kapsulært mønster, endefølelse og smerteprovokasjon.

• Fleksjon/ekstensjon → registrer utslag, smerter, endefølelse
• Hyperekstensjon → vurder grad, smerte, endefølelse
• Rotasjon ved 90° fleksjon → innad- og utadrotasjon
• Artrose: kapsulært mønster (fleksjon mer redusert enn ekstensjon), hard endefølelse, redusert passiv bevegelighet

Sideligamenter og tester

Fokusområde: Avdekk medial/lateral instabilitet og differensier smerte vs. ruptur.

• Strakt kne: stabilitet fra kapsel, korsbånd, m. popliteus
• 30° fleksjon: MCL og LCL primære stabilisatorer
• Valgusstress: tester MCL
• Varusstress: tester LCL
• Klinikk:
  • MCL-skade: vanligst, ofte isolert
  • LCL-skade: sjeldnere, ofte kombinert med menisk/korsbånd

Pes anserinus tendinopati og bursitt

• Senen som dannes av de tre musklene M. gracilis, M.sartorius og M. semitendinosus
• Senene til disse tre musklene går sammen i en felles sene medialt tibia, innadroterer kneleddet
• Pes anserinus tendinopati og bursitt betegner en betennelse i senen eller underliggende bursa
• Symptomene er verkende smerter på innsiden av leggen like under kneet. Smertene forverres ved gange i trapper eller ved huksitting, eller etter løp og hopp

Fokusområde: Test muskelkraft, smerte og innervasjon.

• Knefleksjon: hamstrings (n. ischiadicus L5–S2)
• Kneekstensjon: quadriceps (n. femoralis L2–L4)
• Innadrotasjon: semitendinosus, semimembranosus, sartorius, gracilis, popliteus
• Utadrotasjon: biceps femoris

Klinikk:

• Hamstringskader (strekk, avulsjon, tendinitt)
• Quadriceps-ruptur/tendinopati
• Pes anserinus-tendinopati/bursitt
• Popliteus-tendinopati

Patella palpasjon samtidig som knebøy. Krepitasjon. Smerte.

Smerter fra

• Oppflosset leddbrusk i femuropatellarleddet
• Bursa prepatellaris, suprapatellaris, infrapatellaris
• Quadricepssene
• Patellarsene

Se og palper etter hevelse (husk å palper i fossa poplitea etter Bakercyste), rubor og varme.
Sjekk patella dip, positiv test dersom > 20ml som tyder på intraartikulær væske.

Varme

Patella dip test, positiv når > 20 mø intraartikulær væske

Kne, recessus suprapatellaris

Ligamentum collaterale mediale

Medial leddbåndskade: Palper etter ømhet i leddspalten på strakt kne og med 90 grader fleksjon. Dersom smerter i leddspalten på både strakt og flektert kne mistenk meniskskade.

Ligamentum collaterale laterale

Ligamentum collaterale

Mediale

Laterale

Patellarsenen

Traktus iliotibialis

Patellarsene

Patellarsene, lokalisasjon hopperkne «Jumper’s knee»

Vanlig diagnose i idretten, volleyball og fotball. Gradvis smertedebut. Skyldes degenerative forandringer i senen. Symptomer som ved patellofemoralt smertesyndrom.

Traktus iliotibialis

Traktus iliotibialis med bursa, lokalisasjon løperkne «Runner’s knee»

Betennelse i senen og/eller bursa. Aktivitetsbetinget smerte, løping. Lokal ømhet og krepitasjon ved palpasjon. Behandles med tøyninger hos fysioterapeut. Steroidinjeksjon kan være et alternativ ved langvarige plager.

Backer cyste

Palpasjon knehase

Backer cyste

Backer cyste, lokalisasjon

Fokusområde: Systematisk kartlegging av strukturer for å bekrefte tentative diagnoser.

• Quadricepssenen → tendinopati/ruptur
• Patella → prepatellær bursitt
• Varme → artritt, bursitt
• Patella dip test → intraartikulær væske (positiv test når >20 ml intraartikulær væske)
• Bakers cyste → sekundært til artrose/artritt/meniskruptur; kan forveksles med DVT ved ruptur av Bakers cyste
• Kollateralligamenter → palpasjonsømhet i feste styrker mistanke om skade
• Hopperkne (jumper’s knee) → apex patella, patellarsene
• Løperkne (runner’s knee) → tractus iliotibialis-tendinopati/bursitt lateralt
• Chondromalacia patella → patellar grind test

Fokusområde: Integrer funn fra inspeksjon, ROM, isometriske tester, palpasjon og spesialtester til en helhetlig konklusjon og tiltak.

• Traumehistorie: Vurder gamle og nye vridnings-/direkteslagstraumer; styrer sannsynlighet for MCL/LCL, menisk og korsbånd.
• Artrose: Kjennetegn: kapsulært passivt mønster (fleksjon mer redusert enn ekstensjon), hard endefølelse, hydrops genu.
• Meniskskade: Kjennetegn: ikke-kapsulært mønster, smerter ved vektbelastning, palpasjonssmerter i leddspalte, evt. låsning; positiv McMurray/Apley/Thessaly/Eges.
• Fritt benlegeme: Kjennetegn: ikke-kapsulært mønster, uregelmessig sperre/låsning.
• Ligamentskade: Vurdering: MCL vanligst ved vridning; test med valgus/varus i strakt (smerte) og 30° (instabilitet). LCL ofte kombinert med menisk/ACL. ACL/PCL → skuffe og Lachman.
• Bursitt og patellofemorale smerter: Indikasjon: prepatellær bursitt, pes anserinus-bursitt/tendinopati, tractus iliotibialis-bursitt; chondromalacia patella (grind test).
• Muskel-/sene: Vurdering: quadriceps-tendinopati/ruptur ved smerte/svikt i ekstensjon; hamstringskade