Overarm/albue
Inspeksjon, Aktiv, Passiv, Isometrisk, Palpasjon.
Podcast & Anki
Fokusområder
- Inspeksjon: Hevelse, misfarging, deformitet, ekstensjonsstilling, valgus-/varusvinkel og symmetri.
- Aktiv bevegelse: Fleksjon, ekstensjon, pronasjon og supinasjon; skille mellom smerte, mekanisk blokk og vegring.
- Passiv bevegelse og stabilitet: Endefølelse (hard, myk, elastisk), kapsulære vs. ikke-kapsulære mønstre, valgus-/varusstress for ligamentstabilitet.
- Isometrisk bevegelse: Teste muskelfunksjon og differensiere mellom biceps, brachialis, brachioradialis, triceps, pronatorer og supinatorer.
- Palpasjon: N. ulnaris, olecranonbursa, proksimale radioulnarledd, mediale og laterale epikondyler.
- Spesialtester: Tennisalbue, golfalbue, differensiering av ekstensormuskler og fleksormuskler.
- Kliniske tilstander: Osteochondritis dissecans, olecranonbursitt, pulled elbow, tennisalbue, golfalbue.
- Nervestatus: Forløp, motorikk og sensibilitet for n. musculocutaneus, medianus, radialis og ulnaris; typiske kliniske syndromer (f.eks. Saturday night palsy, pronator teres-syndrom, kubitaltunnelsyndrom).
- Integrert vurdering: Sammenholde funn fra inspeksjon, bevegelse, palpasjon og nevrologi for å skille mellom intraartikulær patologi, bløtdelsskader, tendinopatier og nerveskader.
Viktige kunnskaper og ferdigheter
Forståelse
- Normal anatomi og biomekanikk i albueleddet, inkl. valgus-/varusvinkel.
- Patofysiologi ved osteochondritis dissecans, bursitt, pulled elbow, tennis- og golfalbue.
- Nevrologisk anatomi: forløp, motoriske og sensoriske funksjoner for armens nerver.
- Prinsipper for endefølelse og betydningen av kapsulært vs. ikke-kapsulært mønster.
- Mekanismer bak tendinopatier og bursitter, samt kliniske tegn på nerveskader.
Utførelse
- Systematisk inspeksjon av albuen og sammenligning av sider.
- Aktiv og passiv testing av fleksjon, ekstensjon, pronasjon og supinasjon.
- Vurdere endefølelse og utføre valgus-/varusstresstester.
- Isometriske tester for fleksjon, ekstensjon, pronasjon og supinasjon.
- Palpasjon av nerver, bursa, radioulnarledd og epikondyler.
- Gjennomføre spesialtester for tennis- og golfalbue.
- Nevrologisk kartlegging av motorikk, sensibilitet og reflekser.
Vurdering
- Skille mellom intraartikulær og ekstraartikulær patologi.
- Identifisere typiske mønstre ved bursitt, epikondylitt og pulled elbow.
- Tolke funn i lys av kliniske tilstander og vurdere behov for videre utredning (MR, CT, røntgen).
- Integrere anatomisk og klinisk kunnskap for å lokalisere patologi.
- Identifisere «red flags» (f.eks. infeksjon, alvorlig nerveskade) og vurdere behov for rask henvisning.
Inspeksjon
Albuevinkler med strak albue, normal valgus 5-20° og normal ekstensjon 0-10°
Fokusområde: Vurdere ytre tegn på skade, deformitet og avvik i albuevinkel.
- Hevelse og misfarging: Akutt skade, blødning eller inflammasjon. Intraartikulær hevelse peker mot leddpatologi, diffus hevelse mot bløtdelsskade.
- Deformitet: Feilstilling tyder på fraktur eller luksasjon. Suprakondylær fraktur hos barn gir ofte tydelig feilstilling.
- Ekstensjonsstilling: Normalt 0–10°. Manglende ekstensjon kan skyldes intraartikulært fremmedlegeme, kapsulær kontraktur eller tidligere skade.
- Valgusvinkel:
- Kvinner: 13–16°
- Menn: 11–14°
- Cubitus valgus (>15°) → typisk etter lateral epikondylfraktur.
- Cubitus varus (<10°) → typisk etter suprakondylær humerusfraktur.
- Symmetri: Sammenlign alltid høyre og venstre side.
Ekstensjon 0-10°
Albuevinkel, 5-20° valgus
Albuevinkel hos kvinner er 13–16° og hos menn 11–14°. En albuevinkel > 15° kalles cubitus valgus, og en albuevinkel < 10° kalles cubitus varus. Cubitus valgus kan skyldes en tidligere gjennomgått lateral epikondylfraktur, og cubitus varus en tidligere gjennomgått suprakondylær humerusfraktur.
Aktive bevegelser
Fokusområde: Kartlegge pasientens evne og vilje til å bevege albuen.
- Fleksjon (140–170°): Redusert ved kapsulær kontraktur, artrose eller smerte.
- Ekstensjon (0–10°): Manglende ekstensjon ofte første tegn på intraartikulær patologi.
- Pronasjon (80°): Begrensning ved fraktur, instabilitet eller muskulær stramhet.
- Supinasjon (90°): Redusert ved luksasjon, fraktur eller nerveskade.
- Observasjon: Skille mellom smerte, mekanisk blokk og vegring.
Fleksjon 140-170°
Ekstensjon 0-10°
Pronasjon 80°
Supinasjon 90°
Passive bevegelser
Fokusområde: Bekrefte bevegelsesutslag, endefølelse og ligamentstabilitet.
- Endefølelse:
- Hard → benkontakt (normalt ved ekstensjon).
- Myk → bløtdelsbegrensning.
- Elastisk → kapsulær motstand.
- Stabilitetstesting:
- Valgusstress → mediale kollateralligament.
- Varusstress → laterale kollateralligament.
Klinikk: Osteochondritis dissecans
- Osteokondralt fragment, ofte i capitulum humeri.
- Symptomer: smerte, låsning, krepitasjon, redusert ekstensjon.
- Diagnostikk: MR-artrografi, CT.
Fleksjon
Fleksjon testes ved at du holder et fast grep på pasientens underarm og flekterer underarmen.
Ekstensjon
Ekstensjon testes ved at du holder en hånd under albueleddet og fører underarmen ut i full strekk.
Pronasjon
Pronasjon testes ved at du holder et fast grep på underarmen, den andre hånden plassert over håndleddet og fører underarmen i full pronasjon.
Supinasjon
Supinasjon testes ved at du holder et fast grep på underarmen, den andre hånden plassert over håndleddet og fører underarmen i full supinasjon.
Osteochondritis dissecans
- Osteokondralt fragment (avaskulær nekrose som gir subkondral fraktur og fragmentering) vanligvis fra capitulum humeri
- Gir smerter, opphakninger, låsninger og krepitasjoner
- Albuen kan bli stiv med begrenset ekstensjon. Leddet kan være varmt og hovent
- Finner lokal ømhet radialt i albuen, hevelse i «soft spot», ekstensjonsdeficit og krepitasjon
- Bekreftes med MR-artrografi og CT
Valgusstress/stabilitet
Det mediale kollateralligamentet testes med valgusstress. Du holder en hånd radialt over albuen og den andre hånden ulnart over håndleddet. Utfør et valguspress, og registrer om det utløser smerter eller kjennes ustabilt.
Varusstress/stabilitet
Det laterale kollateralligamentet testes med varusstress. Du holder en hånd ulnart over albuen og den andre hånden radialt over håndleddet. Utfør et varuspress, og registrer om det utløser smerter eller kjennes ustabilt.
Laterale og mediale kollateral ligament testes med henholdsvis varusstress og valgusstress på strak albue.
Isometriske bevegelser
Palpasjon
Fokusområde: Identifisere ømhet, hevelse og patologi i spesifikke strukturer.
- N. ulnaris: Sulcus ulnaris.
- Olecranonbursa: Over albuespissen.
- Proksimale radioulnarledd: Test stabilitet ved rotasjon.
- Medial epikondyl: Fleksorfeste → golfalbue.
- Lateral epikondyl: Ekstensorfeste → tennisalbue.
Klinikk: Olecranonbursitt
- Traume, trykk eller infeksjon.
- Funn: hevelse, rødme, varme, smerte ved fleksjon.
Klinikk: Pulled elbow
- Barn, drag i armen → subluksasjon av radiushodet.
- Albuen i pronasjon, barnet nekter å bruke armen.
Sulcus ulnaris
N. ulnaris entrapment
Olecranonbursa
Olecranonbursitt (Student elbow)
Vurder hevelse, rødme, varme og palpasjonsømhet
Pulled elbow
Reposisjon
Før underarmen i supinasjon og fleksjon
Pulled elbow
Skademekanisme
- Drag i armen som gjør at radiushodet kommer ut av posisjon fra ligamentum annulare
- Albuen blir stående i ekstendert og pronert stilling
Albue, Palpasjon
Proksimale radiohumeralledd
Proksimale radioulnarledd: stabilitet testes med anteriørt press på radiushodet mens albuen
ekstenderes og underarmen roteres. Test ved ruptur av ligamentum annulare hos barn og ved
Moteggia fraktur (ulnafraktur og luksasjon av caput radii)
Mediale humerusepikondyl
Ulnar epikondylalgi) palperes i ulnare humerusepikondyl i festet for håndleddets
fleksormuskulatur.
Radiale humerusepikondyl
Radial epikondylalgi palperes i radiale humerusepikondyl i festet for håndleddets
ekstensormuskulatur.
Vurdering av klinikk basert på funksjonsundersøkelse
Fokusområde: Integrere funn fra inspeksjon, bevegelse, palpasjon og nevrologi til en samlet vurdering.
Bevegelsesmønstre og leddpatologi
- Kapsulært mønster: Mer redusert fleksjon enn ekstensjon → artritt.
- Ikke-kapsulært mønster: Tydelig redusert ekstensjon → fritt legeme.
- Normale passive utslag + positive isometriske tester: Tendinopati (tennis-/golfalbue).
Tendinopatier og bløtdelsskader
- Tennisalbue: Smerter ved isometrisk ekstensjon med knyttet hånd.
- Golfalbue: Smerter ved isometrisk fleksjon med knyttet hånd.
- Olecranonbursitt: Hevelse, rødme, varme, smerte ved fleksjon. Skille aseptisk vs. infeksiøs bursitt.
Nevrologiske vurderingspunkter
- N. musculocutaneus: Nedsatt albuefleksjon, svekket sensibilitet lateralt på underarm, svekket bicepsrefleks.
- N. medianus: Nedsatt pronasjon, håndleddsfleksjon, tommelopposisjon/-fleksjon/-abduksjon. Sensibilitetstap volart i håndflaten, tommel, 2.–3. finger og halve 4. finger. Klinisk tegn: velsignelseshånd.
- N. radialis (aksille/over sulcus): Nedsatt ekstensjon i håndledd/fingre, svekket supinasjon og albueekstensjon. Sensibilitetstap dorsolateralt på overarm, posteriort på underarm og dorsalt på hånd. Klinisk tegn: dropphånd, svekket tricepsrefleks.
- N. radialis (sulcus spiralis): Nedsatt håndleddekstensjon, supinasjon og albuefleksjon. Sensibilitetstap lateralt på overarm og posteriort på underarm. Klinisk tegn: dropphånd, ofte bevart tricepsrefleks.
- N. ulnaris (kubitaltunnel): Nedsatt ulnar fleksjon i håndledd, svekket fleksjon i 4.–5. finger, svekket fingerab-/adduksjon og tommeladduksjon. Sensibilitetstap ulnart i hånd, 5. finger og halve 4. finger. Kliniske tester: Tinel, Froments tegn, klohånd (ulnar paradox).
Ved albueundersøkelse får du mye informasjon ved å undersøke passiv bevegelighet. Dersom bevegelsesutslaget er redusert må du avgjøre om det reduserte bevegelsesutslaget har et kapsulært mønster (mer redusert fleksjon enn ekstensjon), det kan da foreligge en artritt i albueleddet. Dersom bevegelsesutslaget er redusert i et ikke-kapsulært mønster (for eksempel tydelig redusert ekstensjon) må du tenke om det kan foreligget er fritt legeme i albueleddet (brusk eller ben/brusk bit som har løsnet på grunn av avaskulær nekrose eller traume).
Dersom det foreligger normalt bevegelsesutslag i albueleddet og negative isometriske tester av muskulatur må du tenke på om det kan foreligge en olecranonbursitt. Det vil da ofte være hevelse, rødme og varme over olecranonbursa med palpasjonsømhet, dersom betennelsen er hissig vil pasienten kunne angi smerter ved passiv fleksjon.
Dersom du ved albueundersøkelsen finner at det er normale bevegelsesutslag men at de isometriske testene er positive kan det foreligge tennisalbue eller golfers albue.
Ved mistanke om tennisalbue vil du finne positiv test ved isometrisk ekstensjon av håndleddet, dersom du i tillegg finner positiv isometrisk radial deviasjon av håndleddet kan det tyde på affeksjon av senefestet i radiale humerusepikondyl for m. ekstensor carpi radialis longus og brevis, dersom du i tillegg til smerter ved ekstensjon i håndleddet også får smerter ved ulnar deviasjon i håndleddet kan det tyde på affeksjon av senefestet for m. ekstensor carpi ulnaris.
Positiv isometrisk fleksjon i håndleddet kan tyde på golfers albue med affeksjon senefestet for fleksormuskulatur i festet på ulnare humerusepikondyl.
Spesialtester
Sluttkompetanse
- Gjøre relevant klinisk undersøkelse på en kyndig og skånsom måte
- Tolke kliniske funn og kunne sette opp tentative diagnoser
- Foreslå henvisning og behandling
Sist oppdatert
31.08.2021