Inspeksjon, Aktiv, Passiv, Isometrisk, Palpasjon.

Fokusområder

  • Inspeksjon: Oppdage synlige avvik, muskelatrofi og asymmetri som peker mot bursitt, impingement, kapsulitt, rotatorcuff- eller nerveskade
  • Aktiv bevegelse: Kartlegge bevegelsesutslag, smerte og sideforskjeller; identifisere smertebue og impingement
  • Passiv bevegelse: Vurdere kapsulære mønstre, scapulas medbevegelse og endepunktssmerter; skille kapsulitt fra bursitt/impingement
  • Isometrisk bevegelse: Skille tendinopati, partiell eller total ruptur via smerte og kraft
  • Palpasjon: Lokalisere smertekilder (bursa, muskler, ledd) og differensiere myalgi/fibromyalgi
  • Spesialtester: Påvise impingement, rotatorcuffpatologi, nerveskader, instabilitet og labrumskader (Neer, Hawkins, empty can, apprehensjon/relokasjon, sulcus, O’Brian m.fl.)
  • Klinisk integrasjon: Kombinere funn fra aktiv, passiv, isometrisk, palpasjon og spesialtester til tydelige kliniske mønstre og beslutninger

Viktige kunnskaper og ferdigheter

Forståelse

  • Anatomi og funksjon i skulderledd, rotatorcuff, bursa og AC-ledd
  • Patofysiologi ved impingement, kapsulitt, bursitt, rotatorcuffruptur, instabilitet og labrumskader
  • Kliniske mønstre som skiller bursitt, kapsulitt, ruptur, instabilitet, AC-leddspatologi og nevropatier
  • Testegenskaper (sensitivitet, spesifisitet, LR) for de vanligste skuldertestene

Utførelse

  • Utføre systematisk inspeksjon, aktiv, passiv og isometrisk testing av skulderen
  • Identifisere smertebue og vurdere scapulohumeral rytme
  • Palpere skulderens muskler, bursa og AC-ledd for å lokalisere smertekilder
  • Gjennomføre spesialtester (Neer, Hawkins, empty can, apprehensjon/relokasjon, sulcus, O’Brian) korrekt
  • Undersøke for nevropatier (axillaris, suprascapularis, thoracicus longus)

Vurdering

  • Tolke funn i lys av typiske kliniske mønstre (impingement, kapsulitt, bursitt, cuff-ruptur, instabilitet, AC-leddskade, nevropati)
  • Skille mellom lokal skuldermyalgi og generalisert fibromyalgi
  • Integrere testresultater til en helhetlig klinisk beslutning

Inspeksjon

Fokusområde: Oppdage synlige avvik, muskelatrofi og asymmetri som peker mot bursitt, impingement, kapsulitt, rotatorcuff- eller nerveskade.

  • Pasientstilling: Stå/sitt, rolig pust.
  • Generelt inntrykk: Noter om pasienten står anspent med opptrukne skuldre.
  • Forfra:
    • Symmetri: Scapula skal ligge likt mot thorax; se etter vingestilling.
    • Konturer: Vurder clavicula og om akromioklavikulærleddet (AC) har sidelik, jevn kontur.
  • Bakfra:
    • Scapulaposisjon: Skal være parallell og jevnt anlagt mot thorax.
    • Muskelatrofi:
      • Deltoideus: Inaktivitetatrofi ved smerte og nedsatt bruk (bursitt/tendinopati).
      • Infraspinatus: Atrofi ved seneruptur eller inneklemming av n. suprascapularis i incisura scapulae (kanal dekket av ligament; trykkbelastning kan gi nevropati).

Scapula, M. infraspinatus

M. deltoideus, Akromioclaviculær ledd

Start med å se på pasienten i stående stilling. Noter om pasienten står anspent med opptrukne skuldre. Gå så over til å inspisere systematisk ved å se på pasienten forfra og bakfra.

Se spesielt etter:

  • Symmetri: om scapula ligger symmetrisk mot toraksveggen
  • Ben- og leddkonturer: om det er normal kontur i clavicula, og om akromioklavikulærleddet har en normal, sidelik kontur
  • Muskelatrofi: om det foreligger atrofi i m. deltoideus og/eller i m. infraspinatus

Aktive bevegelser

Fokusområde: Kartlegge aktivt bevegelsesutslag, smerte og sideforskjeller—grunnlag for impingement, kapsulitt og cuff-vurdering.

  • Elevasjon: Løft armene lateralt til 180°.
  • Fleksjon: Løft armene foran kroppen til 150–180°.
  • Innadrotasjon: Legg armen bak på ryggen (om lag 90°); sammenlign sider.
  • Utadrotasjon: Roter begge skuldre utover til ca. 90°; sammenlign sider.

Klinikk: Smertebue og subakromial impingement

  • Definisjon: Smertefull bue mellom 45–60° og 120° under aktiv elevasjon.
  • Vanlige årsaker:
    • Fortykket bursa subacromialis.
    • Forkalkning i cuffsenefester (hyppigst supraspinatus).
    • AC-leddartrose (osteofytter som trykker ned mot bursa/cuff).
    • Akromion type II (anatomisk variant med trangt subakromialt rom).
  • Patofysiologi: Bursa og/eller betente cuff-sener kommer i klem mot akromion og/eller under ligamentum coracoacromiale; supraspinatus er særlig utsatt grunnet løp under AC-leddet.

Undersøkes best i stående stilling, men kan også gjøres sittende. Still deg (evt. sett deg) foran pasienten og vis bevegelsene:

  • Løft begge armene strakt ut til siden og helt opp mot taket (Abduksjon fra 0-180º, eventuelt med smertefull bue 60-120º)
  • Senk begge armene strakt ut ned foran kroppen (Fleksjon)
  • Legg begge hendene på ryggen (Innadrotasjon + Ekstensjon)
  • Legg begge hendene på nakken (Utadrotasjon + 90º Abduksjon)

Elevevasjon 180°

Smertebue 60-120°?

Smertebue

Testegenskaper: Sens 75, Spec 67, LR+2,25, LR-0,38

Smertebue (Painful arc)

Michener LA et al. Reliability and diagnostic accuracy of 5 physical examination tests and combination of tests for subacromial impingement. Arch Phys Med Rehabil. 2009;90(11):1898-1903

Impingement, trangt subakromialt

Trange forhold subakromielt

  • Fortykket bursa subakromiale
  • Forkalkning i senefestet m. supraspinatus
  • AC ledd artrose
  • Akromion type 2

Impingement, akromion type 2

Fleksjon 150-180°

Utadrotasjon 90°

Innadrotasjon 90°

Passive bevegelser

Fokusområde: Avdekke kapsulære bevegelsesmønstre, endepunktssmerter og scapulas medbevegelse—skille kapsulitt fra bursitt/impingement.

  • Elevasjon (scapulohumeral rytme):
    • Total bevegelse: 180°.
    • Skulderledd: 120° abduksjon.
    • Scapula: 60° rotasjon på thorax = 30° sternoklavikulær elevasjon/rotasjon + 30° AC-leddsrotasjon.
    • Tolkning: Endepunktssmerte tyder på bursitt/impingement; stiv, spastisk endefølelse tyder på kapsulitt.
  • Abduksjon med fiksert scapula:
    • Utførelse: Fikser spissen av scapula, fører skulderen passivt i abduksjon.
    • Normalt: Scapula begynner å bevege seg rundt 90°.
    • Tolkning: Tidlig medbevegelse (før ~90°) tyder på kapsulitt.
  • Utadrotasjon:
    • Maks normal: ~90°.
    • Tolkning: Redusert utslag/smertefull endefølelse peker mot kapsulitt eller infraspinatus-patologi.
  • Innadrotasjon:
    • Maks normal: ~90°, arm bak på rygg.
    • Tolkning: Smerte når armen løftes av ryggen tyder på kapsulær restriksjon eller subscapularis-patologi.

Klinikk: Skulderkapsulitt (frossen skulder)

  • Smertefase (noen uker–9 mnd): Redusert passiv abduksjon, tidlig scapulamedbevegelse, redusert utadrotasjon, sterke endepunktssmerter (spastisk endefølelse).
  • Stivhetsfase (9–15 mnd): Markert tap av bevegelse; smerter avtar.
  • Kapsulært mønster: Mest redusert utadrotasjon, deretter abduksjon, minst innadrotasjon.

Klinikk: Subakromial bursitt

  • Typiske funn: Smertebue; normale passive utslag, men endepunktssmerter (ofte ved maksimal passiv elevasjon; også mulig ved passiv utad-/innadrotasjon).
  • Patofysiologi: Bursa subacromialis i klem subakromialt; skille mot kapsulitt ved at passiv bevegelighet er bevart.
  • Forveksling: Subdeltoid bursitt har ofte annen presentasjon.

Klinikk: Undersøkelse av AC-leddet ved artritt/artrose

  • Teknikk: Passiv horisontal adduksjon fra 90° fleksjon mot maksimal adduksjon; legg lett kompresjon i endepunkt.
  • Positiv test: Smerter i AC-ledd (vanligst ved artrose/artritt, men kan også smerte ved bursitt/cuff-ruptur).

Elevasjon

Undersøkeren foretar en passiv elevasjon av pasientens arm og registrerer bevegelse og om det utløses smerter i bevegelsesutslaget. Særlig oppmerksomhet på smerter i endepunkt av bevegelsesutslaget.

Den humeroskapulære bevegelsen er totalt på 180°. Bevegelsen er sammensatt av at skulderleddet abduserer totalt 120°, mens scapula roterer 60° på toraks. Denne rotasjonsbevegelsen på 60° er en sum av rotasjon og elevasjon i sternoklavikulærleddet på 30° pluss rotasjon i AC-leddet på 30°.

Abduksjon i skulderleddet med fiksert scapula

Undersøkeren fikserer spissen på scapula og fører skulderen passivt i abduksjon. Undersøkeren noterer når scapula begynner å bevege seg. Normalt starter scapulabevegelsen ved om lag 90° passiv abduksjon.

Humeroscapular bevegelse er totalt 180°

  • Skulderleddet abduserer 120°
  • Scapula roterer 60° på thorax som er en sum av
    • Rotasjon og elevasjon i sternoclavicularleddet på 30°
    • Rotasjon i AC leddet på 30°

Adhesiv kapsulitt, «Frozen shoulder»

Adhesiv kapsulitt, også kalt frozen shoulder, er en smertefull tilstand. Tilstanden skyldes en betennelse i leddkapselen, særlig markert fortil i skulderleddet.

Kliniske funn ved undersøkelse i smertefasen (varer fra noen uker til ni måneder) kan være redusert passiv abduksjon og tidlig medbevegelse av scapula ved passiv abduksjon, redusert passiv utadrotasjon og sterke smerter i endepunkt av bevegelsesutslagene (spastisk endefølelse). I stivhetsfasen (fra 9 til 15 måneder) dominerer tap av bevegelse, men man finner avtakende smerter ved den kliniske undersøkelsen.

Utadrotasjon

Innadrotasjon

Horisontal adduksjon skulder

Park HB et al. Diagnostic accuracy of clinical tests for different degree of subacromial impingement syndrome. J Bone Joint Surg Am. 2005;87:1446-1455

Uspesifikk test, kan være positiv ved

  • Bursitt
  • Rotatorcuffruptur
  • AC ledd artrose

Testegenskaper: Sens 23, Spec 82, LR+1,3, LR-0,94

Bursitt

Smerter ved passive tester i enden av bevegelsesutslaget.

Horisontal adduksjon med kompresjon av acromioclaviculærleddet

Ved mistanke om artritt eller artrose i leddet kan undersøkelsen forsterkes ved at man i enden av bevegelsesutslaget gir litt ekstra trykk, slik at leddet komprimeres. Dersom det foreligger artrose eller artritt i leddet, vil ofte denne ekstra kompresjonen utløse smerter (Kibler and Sciascia, 2022).

Isometriske bevegelser

Fokusområde: Skille tendinopati, partiell eller total ruptur via smerte og kraft.

  • Prinsipp: Leddet holdes nøytralt; ingen synlig bevegelse; jevn motstand.
  • Tolkning:
    • Smerte + kraftsvikt: Tendinopati eller partiell seneruptur.
    • Kraftsvikt uten smerte: Mistenk total cuff-ruptur (avhengig av muskel).
  • Nøkkeltester:
    • Abduksjon (0–20°): Tester m. supraspinatus—kraftsvikt tidlig abduksjon tyder på supraspinatus-seneruptur.
    • Adduksjon: Tester m. latissimus dorsi, m. pectoralis major, m. teres major.
    • Albuefleksjon: Tester m. biceps brachii (n. musculocutaneus C5–6).
    • Albueekstensjon: Tester m. triceps brachii (n. radialis C7).
    • Utadrotasjon: Tester m. infraspinatus (n. suprascapularis C5–6).
    • Innadrotasjon: Tester m. subscapularis (n. subscapularis C5–6).

Plexus brachialis

Smerter ved isometriske tester.

Palpasjon

Fokusområde: Lokalisere smertekilde: bursa, muskler, ledd og differensiere myalgi/fibromyalgi.

  • Deltoideus og bursa subdeltoideus:
    • Teknikk: Palper over m. deltoideus; indirekte palpasjonsømhet i dyptliggende bursa tyder på subdeltoid bursitt.
  • M. infraspinatus:
    • Teknikk: Trykk i fossa infraspinata; lokal ømhet og referert smerte til overarm tyder på triggerpunkter/spenning.
  • AC-ledd:
    • Teknikk: Palper fremre akromionkant; finn leddspalten ~1 cm fra laterale fremre kant; vurder smerte og sideforskjell.

Klinikk: Subdeltoid bursitt

  • Lokalisasjon: Bursa ligger under m. deltoideus.
  • Forløp: Brå start, ofte ukjent årsak; smerteøkning første 3 dager, bedring over 3–6 uker.
  • Funn: Pasienten beskytter skulderen (albue inntil kroppen), svært begrenset funksjon; markert redusert passiv abduksjon; sterk indirekte palpasjonsømhet over m. deltoideus (bursa).

Klinikk: Skade i akromioklavikulærleddet

  • Mekanisme: Falltraume med direkte kraft mot AC-ledd.
  • Grad 1: Kapselskade/rift i ett ligament—palpasjonsømhet, synlig hevelse, ingen klar dislokasjon.
  • Grad 2–3: Kombinert kapsel- og ligamentskade med dislokasjon—palpasjonsømhet, tydelig endret leddkontur.

Klinikk: Fibromyalgi versus skuldermyalgi

  • Fibromyalgi: Utbredte smerter i flere regioner samtidig; ofte tretthet, manglende uthvilthet, kognitive vansker; sjelden tydelige lokale triggerpunkter.
  • Skuldermyalgi: Lokalisert smerte i én region (f.eks. skulderbue), ofte tydelige triggerpunkter; kan ha utstråling til hode/arm; isolert muskelømhet er vanlig.

M. deltoideus og underliggende bursa subdeltoidea

Undersøker palperer over m. deltoideus for å kartlegge om det utløser smerter i underliggende bursa subdeltoideus.

M. deltoideus

Subdeltoid bursitt

Den subdeltoide bursa ligger under m. deltoideus.

  • Tilstanden starter brått. Ofte ukjent årsak.
  • Smerteøkning sees de tre første dagene, deretter gradvis bedre i løpet av tre til seks uker.
  • Pasienten klarer ikke å bevege skulderen pga. smerter, og holder albuen inntil kroppen.
  • Det er ikke mulig å gjennomføre en fullgod funksjonsundersøkelse, men de mest typiske funn er markert begrenset passiv abduksjon og sterk indirekte palpasjonsømhet i bursa subdeltoideus når man palperer på m. deltoideus.

M. infraspinatus

Ved palpasjon trykker man mot muskelen i fossa infraspinata. Noter om det er lokal ømhet i muskelen, og om et ømt trykkpunkt medfører refererte smerter ut i overarmen. Det siste er et vanlig funn ved spenninger og ømme muskelknuter i m. infraspinatus.

M. infraspinatus

Symptomer ved fibromyalgi og skulder myalgi

Acromioclavikulær ledd

Walton J. et al. Diagnostic values of tests for acromioclavicular joint pain. J Bone Joint Surg Am. Apr 2004;86-A(4):807-812

Testegenskaper: Sens 96, Spec 10, LR+1,07, LR-0,40

Palper i leddspalten for akromioklavikulærleddet. Den enkleste måten å finne leddspalten på er å palpere langs fremre kant av akromion til du treffer leddspalten om lag en cm fra laterale fremre kant av akromion. Noter om det er smerter ved palpasjon, og om det er sideforskjell.

Akromioklavikulærleddet

Akromioklavikulærledd skade

Skade mot akromioklavikulærleddet skjer vanligvis etter et falltraume. Traumet kan medføre en dislokasjon i leddet. Grad av dislokasjon avgjør hva du finner ved den kliniske undersøkelsen.

  • Grad 1 er skade i leddkapselen og rift i ett ligament. Medfører en palpasjonsømhet i leddet, ofte med synlig leddhevelse, men uten en klar dislokasjon.
  • Grad 2 og 3 er en kombinasjon av skade i leddkapsel og totalruptur i ligamenter som medfører ulik grad av dislokasjon. Medfører palpasjonsømhet i leddet og tydelig endret kontur i leddet som tegn på dislokasjon.

Vurdering av klinikk basert på funksjonsundersøkelse

Fokusområde: Integrere aktiv, passiv, isometrisk og spesialtester til tydelige kliniske mønstre og beslutninger.

  • Aktiv abduksjon (nøkkelobservasjon):
    • Normal utslag (180°) + smertebue (60–120°): Subakromialt impingement.
      • Strukturer: Betent bursa subacromialis (ofte sterk smerte i 60–120°), betente senefester (supraspinatus/infraspinatus → tuberculum majus mot akromion; subscapularis → tuberculum minus mot akromion).
      • Forverrere: Tranghet under ligamentum coracoacromiale; osteofytter fra slitt AC-ledd (supraspinatus særlig utsatt).
      • Støttefunn: Endepunktssmerter passivt (abduksjon/utad-/innadrotasjon) ved bursitt; isometrisk smerte i relevant muskel ved tendinopati.
      • Tester: Neer, Hawkins, empty can—supplerer bildet.
  • Tidlig sterk smerte ved aktiv abduksjon (20–30°):
    • Neste steg: Passiv test med fiksert scapula.
    • Kapsulitt: Klar reduksjon i passiv abduksjon, tidlig scapulamedbevegelse, sterke endepunktssmerter; i tillegg betydelig redusert passiv utadrotasjon.
    • Kapsulært mønster: Utadrotasjon mest redusert > abduksjon > innadrotasjon; spastisk endefølelse.
  • Traumeanamnese → vurder rotatorcuffruptur:
    • Isometrisk mønster:
      • Smerte + kraftnedsettelse: Partiell ruptur/tendinopati.
      • Kraftnedsettelse uten smerte: Mistenk total ruptur.
    • Muskelspesifikke tegn:
      • Supraspinatus: Nedsatt kraft første 20° abduksjon; positiv empty can.
      • Infraspinatus: Nedsatt kraft ved utadrotasjon.
      • Subscapularis: Nedsatt kraft ved innadrotasjon.
  • Instabilitet (fremre):
    • Historikk: Tidligere luksasjon; utrygghetsfølelse ved utadrotasjon/abduksjon.
    • Tester: Apprehensjon positiv (ubehag/redsel), relokasjon bedrer og øker utadrotasjon.
    • Generell laxitet: Sulcustegn positiv (1–3 cm kaudal forflytning), persisterer i maksimal utadrotasjon ved stor kapsellaksitet; mange med økt laxitet er asymptomatiske.
  • AC-ledd:
    • Klinikk: Lokalisert smerte over AC; standard skulderundersøkelse kan være negativ.
    • Tester: Cross-body adduction reproduserer smerte; palpasjon av leddspalte og sideforskjell styrker mistanken.
    • DDx: Tenk AC-leddsartrose når bursitt/tendinopati/kapsulittmønstre mangler.
  • Nerver:
    • Axillaris: Etter fremre luksasjon/fraktur—lateralt sensibilitetstap, deltoideussvakhet/atrofi.
    • Suprascapularis: Trykknevropati—atrofi i supra-/infraspinatus, krafttap abduksjon/utadrotasjon.
    • Thoracicus longus: Vingescapula ved veggpush-up—serratus anterior-svikt.
  • Helhetlig beslutning:
    • Impingement: Aktiv smertebue + endepunktssmerter passivt (bursitt) og/eller isometrisk muskelsmerte (tendinopati); støttes av Neer/Hawkins/empty can.
    • Kapsulitt: Markert redusert passiv utadrotasjon og abduksjon, tidlig scapulamedbevegelse, spastisk endefølelse.
    • Ruptur: Isometrisk krafttap (med/uten smerte), muskelspesifikt; vurder traume og funksjonsutfall.
    • Instabilitet: Apprehensjon/relokasjon (+), sulcus (+/gradert), vurder aktivitetskrav/kasteidrett.
    • AC-ledd: Cross-body adduksjon og palpasjon (+), vurder osteofytter og sekundært impingement.

Du får viktig informasjon ved aktiv abduksjon av skulder. Dersom pasienten angir smerter ved abduksjon men har normalt bevegelsesutslag (180°) må du avgjøre om det foreligger en smertefull bue (60-120°) eller om det foreligger smerter i endepunkt av aktiv abduksjon. Dersom pasienten har smertebue må du tenke på at det foreligger et impingement subakromialt. De strukturene som kan gi impingement er en betent subakromielle bursa (vanligvis sterke smerter mellom 60-120°), betent senefeste for m supraspinatus og/eller m infraspinatus (senefestet på tuberculus majus klemmes mot laterale kant av akromion) eller betent senefeste for m subscapularis (senefestet på tuberculus minus klemmes mot laterale kant av akromion). Tranghet under ligamentum corakoakromiale og underkanten av et slitt AC ledd med osteofytter er også viktige årsaker til impingement.

Dersom det er den subakromielle bursa som er årsak til impingement vil du i tillegg til smertebue ofte finne smerter i endepunkt av bevegelsesutslagene ved passiv bevegelse, særlig ved passiv abduksjon men også ved passiv utadrotasjon og/eller innadrotasjon.

Dersom det er et betent senefeste som er årsak til impingement vil du i et typisk tilfelle få smertebue pluss smerter ved isometrisk test av den aktuelle muskelen, smerter ved isometrisk abduksjon (supraspinatus), isometrisk utadrotasjon (infraspinatus) og isometrisk innadrotasjon (subscapularis). Spesialtester ved impingement (Neers test, Hawkins test, Empty can test) brukes mest i ortopedisk spesialistpoliklinikk.

Dersom du ved aktiv bevegelsesundersøkelse konstaterer at pasienten ikke klarer abduksjon og angir sterke smerter allerede ved 20-30° abduksjon må du sjekke dette funnet nærmere med passiv bevegelsesundersøkelse. Dersom du mistenker at det kan foreligge en kapsulitt vil du finne klart redusert passiv abduksjon med sterke smerter i endepunkt av bevegelsesutslaget, du må ved denne undersøkelsen fiksere scapula for å se om du får fram tidlig medbevegelse av scapula, sammenlign med frisk side. I tillegg til redusert abduksjon vil du ved kapsulitt finne betydelig redusert utadrotasjon med sterke smerter i endepunkt av bevegelsesutslaget (kapsulært mønster er mest redusert utadrotasjon, mindre abduksjon, minst innadrotasjon).

Dersom det er opplysninger om traume i anamnesen (gammelt traume eller nylig traume) må du tenke på om det kan foreligger en rotatorcuffruptur. Det er da de isometriske testene som gir deg mest informasjon, du må registrere om det foreligger smerter og nedsatt kraft (kan tyde på partiell ruptur) eventuelt bare nedsatt kraft (kan tyde på totalruptur). Supraspinatusruptur gir nedsatt kraft for abduksjon første 20°, infraspinatusruptur gir nedsatt kraft for utadrotasjon og subscapularisruptur gir nedsatt kraft for innadrotasjon.

Dersom det i anamnesen er opplysninger om skuldertraume, og eventuelt tidligere gjennomgått skulderluksasjon, kan man hos pasienter som opplyser om plager i form av instabilitet gjøre apprehension test. Noen pasienter uten traume i anamnesen kan også ha økt leddbevegelighet noe man finner ved undersøkelse av de passive bevegelsesutslagene, positiv sulcus tegn kan tyde på økt leddbevegelighet. De fleste pasienter med økt leddbevegelighet har ingen plager.

Mange pasienter henvender seg med skuldersmerter som er lokalisert over AC leddet, vanligvis vil standard klinisk undersøkelse av skulder når det foreligger AC leddsartrose være negativ. Ved negativ skulderundersøkelse eller ved undersøkelse hvor du ikke får fram noe sikkert mønster som tyder på bursitt, tendinopati eller kapsulitt må du tenke på AC leddsartrose. Du gjennomfører da AC ledd test i form av passiv horisontal adduksjon og registrerer om det reproduserer pasientens smerter. Du kan i tillegg utføre palpasjon av AC leddet og sammenligne med frisk side.

Spesialtester


Sluttkompetanse

  • Gjøre relevant klinisk undersøkelse på en kyndig og skånsom måte
  • Tolke kliniske funn og kunne sette opp tentative diagnoser
  • Foreslå henvisning og behandling

Sist oppdatert

31.08.2021