Hofte

Podcast: Klinisk undersøkelse

Kapittel 9 Hofte 20251219002359Last ned

Kapittel 9 Hofte KLINISK 20251219002409Last ned

For å bruke Anki kan du:

• laste ned appen til Android (AnkiDroid)
• laste ned appen til iPhone/iPad (AnkiMobile)
• bruke Anki på nett (AnkiWeb)

• Vurder pasienten mens hen går fram og tilbake på gulvet og mens hen står. Observer skrittlengde (leddutslag), hjulbeint/kalvbeint, muskelatrofi, inntåing/uttåing.
• Ta stilling til om det foreligger bekkenskjevhet, benlengdeforskjell eller haltende gange.

Benlengde

Måling av benlengde

• Benlengde måles fra spina iliaca anterior superior til mediale malleol
• Normalt 1-1,5 cm forskjell

Mekanisk og anatomisk akse

• Mekanisk akse: Linje fra hofteleddet til ankelleddet gjennom kneleddet
• Anatomisk akse: Linje mellom spissen av trochanter major og kneleddet
• Vinkel mellom mekanisk og anatomisk akse er 7°
• Femur må tippe 7° ut fra knærne for at den mekaniske aksen skal gå gjennom caput femoris

Vinkel mellom lårhals og lårben

Coxa vara

Collum diafyse vinkel < 120 ˚

Kan gi skjevstilling som svarer til beinstillingen hos kalvbeinte (Genu valgum)

Normal
Vinkel mellom lårhalsen og lårbensskaftet, collum diafyse vinkelen, er normalt 125-135°

Coxa valga

Collum diafyse vinkel >140 ˚

Kan gi skjevstilling som svarer til beinstillingen hos hjulbeinte (Genu varum)

Pasienten er hjulbeint

Genu varum

Tibiofemorale vinkel blir mindre (< 7˚), coxa valga kan være assosiert med genuvarum

Pasienten er kalvbeint

Genu valgum

Normalt har kneleddet en knekk på 5–10 grader, såkalt «fysiologisk valgus»

Tibiofemorale vinkel blir større (> 7˚), coxa vara kan være assosiert med genuvalgum

Normal anteversjonsvinkel

• Vinkelen lårhalsen danner til femurkondyl planet
• Femur hodet er normalt vendt 8-15 grader fremover

Hvordan måle anteversjonsvinkelen

Normal anteversjonsvinkel

• Undersøker anteversjonsvinkelen i mageleie
• Flektert kneledd
• Palperer at trokanter major er i plan med benken

Anteversjon medfører inntåing

Innoverrotert lårhals, femoral anteversjon

• Anteversjon vil medføre økt innadrotasjon av femur for å oppnå en optimal tilpasning mellom caput og acetabulum
• Patella vender for mye medialt
• Redusert utadrotasjon i hoftene fra 0-stilling

Retroversjon medfører utovertåing

Utoverrotert lårhals, femoral retroversjon

• Retroversjon vil medføre økt utadrotasjon av femur for å oppnå en optimal tilpasning mellom caput og acetabum
• Kan roteres betydelig mer ut enn inn fra 0-stillingen
• Oftest hos menn

• Vurder bevegelsesutslag, smerter og sideforskjell.
• Ta stilling til pasientens evne og vilje til å bevege hofteleddet i fleksjon og innadrotasjon → artrose?

Fleksjon

Ekstensjon

Abduksjon

Adduksjon

Innadrotasjon

Utadrotasjon

• Vurder bevegelsesutslag, smerter og endefølelse.
• Ta stilling til om det foreligger et kapsulært bevegelsesmønster som → Artritt eller atrose?

Fleksjon 120° (90-150°)

Ekstensjon 10° (0-35°)

Abduksjon 40° (15-55°)

Adduksjon 30° (15-45°)

Innadrotasjon 35° (20-50°)

Utadrotasjon 40° (10-50°)

• Vurder om det foreligger kraftsvikt og smerter.
• Ta stilling til om det foreligger kraftsvikt i kombinasjon med smerter → tendinopati, muskelruptur og nerveaffeksjon.

• Vurder lyskepuls og smerter over trokanter major.
• Ta stilling til svekket lyskepuls og smerter over trokanter → Aterosklerose? Trokanterbursitt?

Lyskepuls

A. femoralis

Trokanter

• Trokanter er festet for
  • Mm. gluteus maximus, medius, minimus
  • m. tensor fascia lata
• m. gluteus medius hindrer adduksjon i hoften og er bekkenets hovedstabilisator
• m. tensor fascia lata går over i traktus iliotibialis

Smertene sitter lateralt i hofteleddet, reproduseres ved palpasjon over trokanterområdet og ved FABER test.

m. gluteus medius

Smerteområde ved tendinopati i m. gluteus medius

Trokantertendinopati/bursitt

Årsaken til tendinopati i m. gluteus medius er degenerative forandringer med små partielle rupturer i senen i festet på toppen av trokanter. Medfører atrofi i muskelen med påfølgende bekkeninstabilitet.

Trokanterbursitt antar man er en konsekvens av tendinopatien og skyldes økt kompresjon fra tensor fascia lata over bursaen i et instabilt bekken.

Fokusområde i hofteleddsundersøkelsen

• Artrose (coxartrose):
  • Startsmerter, belastningssmerter, halting, redusert gangdistanse; kapsulært mønster med tidlig reduksjon i fleksjon og innadrotasjon; hard, smertefull endefølelse.
  • Tiltak: konservativt (vekt, aktivitetstilpasning, analgetika), ved betydelig funksjonstap/smerte → ortopedisk vurdering for protese.
• Bursitt i hofteregionen:
  • Trokanterbursitt gir smerter lateralt og provoseres ved passiv abduksjon og palpasjon over trokanter; ofte samtidig gluteal tendinopati.
  • Iliopsoasbursitt gir lyskesmerter og provoseres ved passiv fleksjon + adduksjon; forverres av ekstensjon.
  • Gluteal bursitt (mellom gluteus minimus/medius) gir diffus latero-gluteal smerte; provoseres av passiv fleksjon; kan forsterkes ved isometrisk IR/ER (kompresjon mellom muskelbuker).
  • Tiltak: avlastning, styrking av abduktorer, tøyningsøvelser, inflammatorisk modulering; vurder billeddiagnostikk ved persisterende symptomer.
• Tendinopatier:
  • Iliopsoas-tendinopati gir smerter ved isometrisk fleksjon; ofte idrett/overbelastning; differensier fra FAI (impingementtest + FABER).
  • Adduktor-tendinopati gir smerter ved isometrisk adduksjon; lokalisert mot symfysen; vanlig hos idrettsutøvere; differensier fra lyskehernier.
  • Gluteal tendinopati gir smerte/ kraftsvikt ved abduksjon; sammenfaller med Trendelenburg-funn.
  • Tiltak: fysikalsk behandling med øvelser og lokal muskelbehandling.
    
• FAI (cam/pincer):
  • Aktivitetsrelatert lyskesmerte og stivhet gir positiv impingement + FABER; mulig labrumaffeksjon; langtidssrisiko for artrose.
  • Tiltak: aktivitetsmodifikasjon, styrke hofteabduktorer og rotatorer, vurder ortopedisk utredning ved vedvarende funn.
• Piriformissyndrom:
  • Gluteal smerte med utstråling, forverring ved sitting gir positiv provokasjonstest; palpasjonsømhet.
  • Tiltak: avlastning fra provokasjon, tøyning, nevromobilisering, differensier fra lumbal radikulopati.
• Anatomiske akseavvik:
  • Coxa vara/valga, anteversjon/retroversjon: speiles i kneaksen (genu valgum/varum) og fotstilling (inn-/uttåing); integrer funn fra hofte til kne/fot for helhetlig aksevurdering.
  • Tiltak: styrke og funksjonell tilpasning; ved betydelige avvik med symptomer → ortopedisk vurdering.
• Benlengdeforskjell og bekken:
  • Bekkenhøydeforskjell, antalgisk gange, sekundære rygg-/kneplager gir bekreft anisomeli med måling.
  • Tiltak: innleggsjustering, målrettet styrke/nevromotorisk kontroll; vurdér bildediagnostikk ved mistanke om strukturell årsak.
• Integrert beslutning:
  • Syntese: kombiner inspeksjon (gang/akse), aktiv/passiv ROM (kapsulært vs. ikke-kapsulært), isometrikk (kraft/smerte), palpasjon (bursa/sene), spesialtester (FAI/piriformis/iliopsoas) for å konkludere.
  • Henvisning: ved vedvarende funksjonstap, låsning/impingement-funn, mistanke om fraktur eller proteseløsning, eller når konservativ behandling ikke gir bedring.